Z

I 1968, etter nesten to års slit for å skaffe finansiering, lykkes det Costa-Gavras å starte produksjonen av Z. Temaet for filmen var uten tvil årsaken til at så mange kviet seg for å støtte prosjektet. Basert på en bok av eksil-grekeren Vassili Vassilikos er Z den sanne historien om rettssaken rundt drapet på Grigorios Lambrakis. Nærmere etterforskning viste at Lambrakis død var en ren likvidering og at den var utført av høytstående politioffiserer på kommando fra det tiltredende militærregimet i Hellas. Lambrakis-saken ble et politisk svært betent tema både innenfor og utenfor Hellas’ grenser da den kom opp i 1963. Landet hvor handlingen i Z foregår nevnes ikke en eneste gang, men Costa-Gavras har gjort det umulig å misforstå at det er hans eget fødeland det er snakk om. Filmen ble selvsagt forbudt av datidens regjerende militærjunta i Hellas og forsterket regissørens status som persona non grata i Hellas.

Z er ikke bare historien om Lambrakis, sier Costa-Gavras. Det er også historien om Kennedy, Martin Luther King, Lumumba og alle andre fredsforkjempere som har blitt uskyldige ofre for politisk maktkamp. Z er et symbol på de ekstreme midler fascismen er villig til å ta i bruk for å nå sine mål. Den står også som det perfekte eksempel på filmmediets evne til å formidle politiske budskap. Det er et tankekors at Z vant juryens spesialpris i Cannes i 1969, året etter at filmfestivalen måtte avbrytes pga av den politiske uroen i Frankrike. Jean-Louis Trintignant fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin tolkning av forhørsdommeren i Lambrakissaken.