The Killing of a Sacred Deer

En av fjorårets mest ubehagelige filmer kom fra Yorgos Lanthimos. Den vinker til både Hanekes Funny Games og Pasolinis Teorema der den surfer stilsikkert og iskaldt av gårde på den såkalte Greek Weird Wave, bølgen av absurde og mørke filmer fra Hellas.

I motsetning til i Lanthimos’ forrige film, The Lobster, hvor dyr av alle slag hadde en framtredende funksjon i handlingen, finnes det ikke så mange dyr – og i alle fall ingen hjort – her. Men med noen studiepoeng i litteraturvitenskap husker man muligens at det å drepe et hellig dyr kan få fatale konsekvenser. I Evripides’ tragedie om Ifigenia blir en av gudinnen Artemis’ hjorter drept av Agamemnon som er i Aulis og venter på å seile av gårde for å delta i krigen i Troja. Som straff får han ingen vind, og skipene kommer seg ikke av flekken. For å bøte på skaden må Agamemnon ofre sin datter, noe som ikke bare er grusomt i seg selv, men som også ga generasjoner med nedarvet synd, hevndrap og ulykke å fråtse i for tragedieforfatterne – og fortsatt inspirasjon til blant annet filmskapere noen tusen år senere.

I Lanthimos’ versjon er Agamemnon blitt til en kirurg, spilt av Colin Farrell. Hans vennskap med den unge gutten Martin utvikler seg et grusomt spill om hevn og makt, hvor vold aksepteres som en nødvendighet for gjenopprettelsen av rettferdig balanse.