The Dirties

Matt og Owen er to filmglade bestevenner, som sammen er to utstøtte mobbeofre. Dagene deres består hovedsakelig av å se eller lage film, og i tråd med en skoleoppgave lager de en film der de tar hevn på skolens mobbere; The Dirties. De får blandede reaksjoner, men bestemmer seg allikevel å lage en film nummer to. Produksjonen går sin gang, men etter hvert begynner det å tyde på at kjærligheten for film blender dem, og grensene mellom lek og alvor viskes ut.

Regidebuten til Matt Johnson blander humor og mørke temaer på fantastisk vis, og er på mange måter en ideell debutfilm i form og innhold. Filmen takler temaer som ensomhet, kjærlighet, lidenskap, vold og skeivhet. Eventuelle svakheter styrker på mange måter filmens amatør-premiss, og man kan oppleve ulike ting for hver gang man ser den. Referanser til andre filmer er det mangt av, og The Dirties er virkelig et kjærlighetsbrev til film og filmskaping. Den er hovedsakelig inspirert av Gus Van Sants Elephant, men møter den samme utfordringen om utenforskap på en helt annen måte.

Filmen hadde et svært lavt budsjett, og har i samarbeid med en advokat klart å unngå mange opphavsretts-regler, noe som har gitt filmskaperne stor kreativ frihet til å bruke andres verk uten betaling. Gjennom en mockumentary-stil, skutt på amatør-digitalkameraer, ser vi produksjonen av filmen, Matt og Owens skolegang og fritid. De fleste skuespillerne og kun noen få statister er faktisk ansatt, og de fleste vet ikke engang at de ble filmet. Dette har Matt klart ved å snike seg inn på ulike skoler og filmet så mye som mulig helt til ledelsen kastet dem ut. Mange reaksjoner, svar og hendelser er derfor helt tilfeldige, og ble utført av mennesker som ikke var klare over at de blir filmet for en spillefilm. Manuset var også relativt kort, og mye av dialogen er improvisasjon. Resultatet er et særegen, nær og genuin indiefilm som helt klart er verdt å få med seg dersom man elsker film.

Elias Habib – Ung kurator