Troll-elgen

Troll-elgen er en av norsk stumfilms aller største suksesser. Både persongalleriet og intrigen i Troll-elgen er klassisk: Husmannsgutten Hans elsker storbondedatteren Ingrid, som gjengjelder kjærligheten. Storbonden vil imidlertid gifte henne bort til filmens skurk, hestehandleren Gunnar. Hans og Gunnar møtes på fest og havner i slåsskamp. I den tro at han har drept Gunnar, rømmer Hans til byen hvor han livnærer seg som skytter på et sirkus. Byen er landsbygdas rake motsetning, her råder umoral og forfall. Kvinnene er mørkhårede vamper og mennene upålitelige skurker. Etter en tid i byen orker ikke Hans mer og desperat av hjemlengsel vender han tilbake til bygda. Han har et håp, nemlig å skyte den sagnomsuste troll-elgen, for Ingrids far har en gang lovet ham datterens hånd om han klarer å felle det magiske dyret.

I dag kan selve historien virke noe enkel, men Walter Fyrsts sikre filmstil imponerer fortsatt. Den er effektiv og dristig, med både heftige kamerakjøringer i vinterskogen og parallellklipping. Forfatteren Gunnar Larsen skrev i sin anmeldelse i Dagbladet blant annet: «Fürst har ved sin debut vist en oppfinnsomhet, en smak og et raffinement i virkemidlene som tyder på at her har vi mannen. Han har her med tilfeldige amatører oppnådd noe av den absolutt selvsagte livaktighet og ekthet som russerne skaper ved intens kunstnerisk og genial maskeringskunst.» Den svenske filmhistorikeren Rune Waldekranz har sågar kåret filmen til «…norsk films mest geniune og beste prestasjon under stumfilmepoken.»

Stumfilmkonsert med levende musikk

Cinematekets faste stumfilmmusiker Kjetil Schjander Luhr har skrevet musikk til Troll-elgen, som han skal framføre sammen med Inger Hannisdal (fele) Christian Skaugen (trommer og perkusjon) og Kristin Bolstad (vokal, effekter og diverse instrumenter) under åpningen av Oslo stumfilmfestival 25. april. 

Les mer om festivalmusikerne her. 

Walter Fyrst

Troll-elgen var Walter Fyrsts spillefilmdebut. Han hadde før dette jobbet noen år i reklamebransjen. Fyrst (som den gang skrev navnet sitt Fürst) og hans produksjonsselskap Fürst-film satset på trygg grunn ved å filmatisere to av Mikkjel Fønhus’ suksessromaner, Trollelgen og Skoggangsmann. Handlingen kunne dermed legges til bondemiljøer, og det var den gang det nærmeste man kom et sikkert kort om man ville trekke publikum til kinoene i Norge. Budsjettet for Troll-elgen var på 100 000 kroner, et respektabelt beløp på den tiden. Fyrst var lovet 8 000 kroner i honorarer, men ble snart nødt til å bruke pengene til å redde produksjonen. Likevel ble filmen en stor suksess, og trakk blant annet flere folk enn Chaplins Sirkus fra samme år.