To liv

I midten av oktober avsløres Spionen, filmen om filmdivaen Sonja Wigert. Hun var dristig og virkelig dobbeltagent ved rikskommissær Josef Terbovens «hoff» på Skaugum i krigsårene.

Filmsalongen lader opp til premieren med en samtale med redaktør Jan Erik Holst. Vi tar for oss en kommende bok om norsk-tyske filmforbindelser. Den heter «Zwei Leben – To liv», akkurat som filmen vi deretter viser. Forbindelsene mellom Tyskland og Norge er og har vært tette, med et brutalt avbrekk under og lenge etter okkupasjonen. Både Spionen og To liv betrakter ofrene med generøst og medfølende skarpsyn. Boken omfatter hele den felles filmhistorien, oftest i kulturell samklang. Men krigen er et negativt hovedpunkt, mildest talt.

Okkupantene lot norske kvinner produsere barn med tyskere i såkalt «Lebensborn»/Livsbrønn»-hjem, for å fremskaffe «rene» ariere. Hva slags åpne og skjulte dilemmaer kunne galskapen få for mor og barn, under og etter krigen? Barnet sendes til et annet diktatur, DDR, før hun kommer tilbake til nåtidens Norge. I hvilken tilstand?

Dokumentaristen Georg Maas står for en spillefilm med faktaflettet bakteppe. Her skildres såre reaksjonsmønstre overfor det totalitære, nazisme som kommunisme, via brennbar fortid og konfliktfylt nåtid. På sett og vis som Spionen.

Liv Ullmann, Sven Nordin og Juliane Köhler lytter seg inn i sjelekamrene, i en film som lever høyest på skuespillerne og sitt anti-totalitære, tragiske emne.

Per Haddal