Bussen

På 20 år skrev og regisserte den skarpt profilerte journalisten og forfatteren Arne Skouen (1913-2003) hele 17 meningsbærende og allsidige spillefilmer. Formsikre, tilgjengelige. Myndige idédramaer som ikke maste ihjel sin tendens. Publikum skulle fanges med en velfortalt historie. Som sjonglerte med filmspråket.

Komedien Bussen (1961) ble en knallsuksess. I Filmsalongen denne kvelden møter vi hans datter Synne, fremstående samtidskomponist og aktiv i mye annet. Synne spilte i seks av farens spillefilmer på 1960-tallet og debuterte i Bussen 11 år gammel.

Bussen er en frodig folkekomedie. Den langstrakte og folkekjære Leif Juster er bussjåfør Thorvald i en bakkete østlandsk bygd, med sjarme og varme og kløkt. Han er ikke så nøye med å holde rutetidene med sin skranglete buss Gamla. Langs veien må folk som trenger det bli hjulpet. Spontant. Ingen skal stå utenfor fellesskapet.

Viktig for Skouen var varme for dem som faller utenfor. Synne er jenta som blir forsømt av sin festglade alenemor. 

Thorvald er omgitt av andre av datidens beste komikere, som sprudler frydefullt i vei, ikke minst resolutte damer.

Bussen blir aldri sentimental, men har munter brodd mot mekanisk moderniseringskåtskap. Mennesket først, ruteplanen etterpå. Og alltid er den fengende fortelling viktigst.

Per Haddal