The Human Condition 1 - No Greater Love

At Masaki Kobayashi fikk grønt lys av et såpass konservativt studio som Shochiku til å gjøre det enorme prosjektet Ningen no jôken (The Human Condition), hvor både innhold, lengde og budsjett var noe helt annet enn hva studioet tidligere hadde begitt seg inn på, er nesten utrolig. Gjennom mer enn ni timer følger vi hovedpersonen Kaji (Tatsuya Nakadai) i hans desperate forsøk på å bevare sin menneskelighet og verdighet i møte med den japanske krigsmaskinen. Flere år tok det Kobayashi før han fikk overtalt studioet og først når han truet med å forlate Shochiku, ga de etter.

Filmen er basert på seks autobiografiske bøker av Junpei Gomikawa med samme tittel. Disse bøkene må ha truffet Kobayashi rett i hjertet, der de beskriver en skjebne under siste verdenskrig som ligner svært mye på hans egen historie. De skildrer en pasifists møte med krigen og et system designet for å skape kanonføde, som ender i et bittert nederlag og opphold som fiendens krigsfange.

I første del møter vi Kaji som ansatt i et gruveselskap og for å unngå å bli innkalt til krigstjeneste aksepterer han en post som formann i selskapets gruve i okkuperte Manchuria. Selv om han vet de gjør utstrakt bruk av kinesiske slavearbeidere, regner Kaji med at han kan reformere selskapets brutale håndtering av arbeiderne. Møtet med virkeligheten blir ennå hardere enn antatt, særlig når de blir tvunget til å ta imot krigsfanger for å øke produktiviteten. Hans eneste kilde til glede er den sterke og gjensidige kjærligheten han har til sin kone Michiko, men også den er med en bitter ettersmak siden han dratt henne med til en røff skjebne i dette fremmede landet.