Ormens egg

Med Ormens egg nærmer Bergman seg skrekkfilmen, og innflytelsen fra den tyske ekspresjonismen er overveldende. Særlig fra Fritz Lang og filmer som M og Dr. Mabuse, der Spieler. De skarpt avtegnede skygger på slitne murvegger, den våte brosteinen som skinner i lyset fra gasslyktene og rottene som roter i søpla. Det er tydelig at Bergman er langt hjemmefra og skal nå endelig hylle sine tidligste læremestere. Dustin Hoffman var førstevalget, men han sa nei og derfor ble det den underkjente skuespilleren David Carradine som tok rollen som Abel Rosenberg, avdanket sirkusartist som etter brorens selvmord står uten sin partner og dermed uten jobb. I et Berlin dansende med døden er det katastrofe, pengene i lommen er ingenting verdt i dag og enda mindre i morgen. Alkohol og stadig mer perverterte forestillinger på kabaretene er en kortvarig distraksjon for dem som nekter å innse realitetene i et samfunn hvor Hitler er den stigende stjernen og jødenes forhold stadig forverres. Abel leter opp brorens eks-kone for å overbringe nyheten, men hun har rotet seg inn i enda verre saker.