Melkeveien

Handlingen i Melkeveien er lagt til samtiden, men tar oss gjennom 2000 års historie uten tilbakeblikk og ved å opprettholde en fullstendig lineær kontinuitet. Vi følger to loffere (Frankeur og Terzieff) som foretar en pilgrimsreise fra Paris til Santiago de Compostela i Spania. Underveis møter de forskjellige personer (Gud, Jesus, den hellige ånd, Maria, Satan, prester, inkvisitorer, Marquis de Sade osv.) som på ulike måter representerer de seks sentrale mysteriene i den kristne tro: Kristi dobbeltnatur (menneskelig og guddommelig), den Hellige treenighet, jomfru Maria (gynekologisk uforandret før, under og etter fødselen), nattverden, mysteriet Guds nåde (hva skal vi med fri vilje hvis Gud er allmektig og god?) og ondskapens opprinnelse. Dette konkretiserer Buñuel med en rekke opptrinn med karakteristisk surrealistisk tilsnitt (Jesus kjører Cadillac!).

Men Buñuel hakker ikke på den kristne dogmatikken med hånlig, blasfemisk arroganse. Like lite som han selv tror at kristendommen er veien til Gud, tror han på noen kjølig vitenskapelig rasjonalisme. En av karakterene i Melkeveien sier at stupiditeten i hans vitenskapelige samtid vil føre ham til den ytterste tåpelighet – troen på Gud. Dette kan minne om den Buñuel som fortalte sine venner at han i sin dødsstund ville kalle til seg en prest og be om syndsforlatelse, som et siste pek. Det Buñuel i siste instans tar avstand fra, er pakkeløsninger til forståelse av livet, døden og universet – om det er snakk om kristendom eller rasjonell vitenskap. For ham er det ene like tåpelig som det andre.