Stemninger

Hos en regissør som legger igjen mye av seg selv i filmene sine, er det likevel noe helt spesielt med Stemninger (klima er den direkte oversettelsen av originaltittelen). Med et manus skrevet av ham selv og kona, spiller de to et ektepar med kommunikasjonsproblemer. Det starter med et middagsbesøk hos et vennepar, sommeren er varm og luntene er korte. Så følger en dag på stranden og en av Ceylans sjeldne, men alltid betydningsfulle drømmesekvenser, og problemene i ekteskapet kommer for alvor til syne. Høst og vinter følger, temperaturen synker, mens ønsket om menneskelig varme øker i styrke.

Hos Ceylan har alltid årstidene sterk betydning for historiene. Årstidenes stemninger preger både karakterene og oss publikummere, og her, i sin kanskje aller mest personlige film, er årstidenes langsomme omskiftning av helt essensiell betydning. Livet beveger seg i sykluser, behov endrer seg og naturens gang er ubønnhørlig. Som alltid hos Ceylan er filmen mesterlig fotografert, med en nesten uvirkelig realisme. Tonesatt for å ytterlige forsterke stemninger og følelser – et mesterverk av indre kaos.