About Dry Grasses

På en liten landsbyskole i Anatolia, den værharde østre delen av Tyrkia, møter vi skolelæreren Samet. Ikke lenger helt ung, utplassert på fjerde året, sliter han med å trives på den øde plassen. Kjedsomheten, manglende utfordringer i yrket og det harde klimaet gjør at drømmen er en omplassering til Istanbul. Hans litt for nære vennskap med den vakre 14 år gamle klassefavoritten Sevim, skaper utfordringer på skolen, men en tilfeldig date med lærerkollega Nuray i nabobyen vekker noe i Samet. 

Ceylan har med About Dry Grasses utviklet sin egenartede stil til fullkommenhet, hvor konversasjonens kunst nærmest blir en slagmark, og det visuelt storslagne i Anatolias barske natur gir gjenklang inn i personenes sjel. Her vikes det ikke tilbake for å konfrontere karakterene med det mørket som finnes i oss alle, noe som må gjøres om man skal kunne utvikle seg, lære noe og bli et bedre menneske. Som alltid er Ceylan tålmodig, bygger filmen langsomt opp og lar oss bli kjent med både stedet og menneskene.

Et av Ceylans varemerker er karakterenes interesse for arkeologiske steder, disse minnesmerkene over fortidens storhet – nå forfalne symboler på menneskenes forfengelighet. Vi ser det i åpningen og slutten på Stemninger, i Vintersøvns mange huleboliger i Cappadoccia, i Once Upon a Time in Anatolias rekke av eldgamle vannposter, og i ruinene i Nemrut i denne filmen her.

Ceylan krever mye av skuespillerne sine, som alle leverer på et skyhøyt nivå: spesielt Nuray i Merve Dizdars tolkning, som fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller under filmfestivalen i Cannes 2023.

Her er det bare å overgi seg til den anatoliske vinteren, kjenne isvinden bite i kinnene og nyte filmkunst!