Grand Prix

Den amerikanske regissøren John Frankenheimer (Ruterdame dreper, The Train, Ronin) var selv Formel 1-entusiast, så da han gikk i gang med Grand Prix var han fast bestemt på å lage en film som formelig ga publikum følelsen av å suse avgårde. Det oppnådde han blant annet ved å montere filmkamera på bilpanserne. På 60-tallet var F1 nokså annerledes enn det er i dag – på denne tiden var det mer som en lukket klubb for fartsgale, der mange av bilene var bygget av kjørerne selv og sporten var mye farligere. Grand Prix bidro til å gjøre sporten mer kjent og banet vei for filmer bygget over samme adrenalinfremkallende lest. 

Vi følger Pete Aron og hans deltakelse i F1-verdensmesterskapet i 1966. Blant hans argeste konkurrenter finner vi franskmannen Jean-Pierre Sarti (Yves Montand), dessuten dukker Toshiro Mifune opp i rollen som bildesigner. Imponerende spill (skuespillerne sitter selv bak rattet), en dokumentarisk, røff, men samtidig elegant stil (tittelsekvensen er ved Saul Bass) og opptak på location, bidro til å gjøre Grand Prix til en fantastisk intens og autentisk skildring av racing-verdenen.