Damen med hunden

Damen med hunden forteller historien om den store og umulige kjærligheten mellom Dmitri og Anna, en tjenestemann fra Moskva og en vakker ung småbykvinne som møtes på et russisk feriested og innleder et lidenskapelig forhold. Begge er ulykkelig gift på hver sin kant, men de får seg ikke til å bryte ut av sine etablerte livsmønstre for å fullbyrde den eneste sanne kjærligheten de noen gang har opplevd.

Regissør Josef Kheifits startet sin filmkarriere som læregutt hos Eisenstein og Pudovkin. Han debuterte i 1930 og hadde et tyvetalls filmer bak seg da han slo gjennom internasjonalt med denne Tsjekhov-filmatiseringen.

Damen med hunden skrider varsomt, men ubesværet frem og spiller på et stort spekter av stemninger, til tross for dens diskré og beherskede omgang med virkemidler. Kheifits gjenskaper på mesterlig vis den tsjekhov’ske melankolien og hans fin-de-siecle-pessimisme. Auraen av isolasjon, maktesløshet og fremmedhet som omgir Tsjekhovs karakterer er intakt i filmen, men også det ørlille håpet om en forløsning et eller annet sted i det fjerne. Kheifits har med sin rolige, men bestemte, regi skapt en meget levende film som maner frem de store følelsene, men som aldri tipper over i det sentimentale eller det banale. Ingmar Bergman har påpekt at filmen til tross for at den er i svart-hvitt som få andre filmer formidler et inntrykk av farger. Bergman fortsetter: «Til tross for at den arbeider med konvensjonelle middel, føles Damen med hunden så lysende og velgjørende ukonvensjonell. Tenk bare å ha mot til å være så langsom, nesten urørlig langsom, bare for å siden kunne gi filmen en slik uhørt kraft i de øyeblikk den akselererer» (Chaplin, 1959).