Soldier Blue

Mot slutten av 50-tallet skjedde et ganske radikalt skifte i den amerikanske westernfilmen – USAs urbefolkning var ikke lengre de blodtørstige monstrene fra filmer som Fords Stagecoach eller Rio Grande og kavaleriet var ikke lenger de heroiske redningsmennene. Fortellingen om den hvite manns brutale erobring av et allerede befolket land ble mer nyansert og sannferdig. Parallellene til en like brutal og rasistisk krig i Vietnam speilte seg i westernfilmen, og et av det beste eksemplet på denne likheten finner vi i Soldier Blue. Filmen ble spilt inn like etter at den ufattelige massakren på kvinner, barn og eldre i My Lai ble offentlig kjent i 1969. Den forteller om den like brutale massakren i en Cheyenne-landsby i Sand Creek november 1864. Rundt dette bygger veteranregissør Ralph Nelson en historie om den naive kavaleristen som møter en hvit kvinne, som etter flere år som hustru til en Cheyenne-høvding har adoptert deres livsstil. Gjennom en farefull reise i ugjestmildt landskap til nærmeste fort får kavaleristen en leksjon i både overlevelse og urbefolkningens rett til sitt eget land.

I USA ble filmen direkte slaktet og måtte klippes ned betraktelig etter at det ble nærmest opptøyer på prøve-visningene. Man kunne ikke forstå at høyverdig moralske hvite menn kunne utføre disse ugjerningene, like lite som man forstod at landets unge menn kunne gjøre tilsvarende ting i en jungel langt borte. 

Soldier Blue er utsøkt fotografert av Robert Hauser (En mann kalt «Horse», Le Mans) og har kanskje en av Buffy Sainte-Maries vakreste låter som tittelspor.