Alvekongen

Kven rid her så seint i natt og vind
Det er ein fader med sonen sin.
Han har små guten trygt i sin arm,
tek fast ikring han og held han varm.

Min son, kvi vender du andletet frå?
Sjå, elvekongen, å far min, sjå,
med slep og krone og gull på hand!
Min son, det er eit skoddeband.

*Goethe, gjendiktet av Hartvig Kiran

Alvekongen er en uforglemmelig, drømmeliknende visualisering av Goethes dikt «Erlkönig» fra 1782, tonesatt av Franz Schubert i 1815. I Iribes versjon rir en mann på hesteryggen med sin syke sønn for å nå fram til en doktor i en nærliggende by. Mens de rir gjennom skogen i natten får gutten syn på alvekongen (en eventyrkonge fra et dansk sagn – ellekongen), men faren avfeier sønnens frykt og tilskriver det den ville naturen som omgir dem.

Idet far og sønn rir inn i skogen etter en sakte, naturalistisk begynnelse, vekkes en eventyrverden til live, og det samme gjør filmen. Ved å kombinere datidens spesialeffekter med den nifse atmosfæren i en ekte skog, maner Iribe kraftfullt fram det skumle i naturens verden som nattemørket åpner opp for. Eventyrfigurene gutten skaper av løv og edderkopper, er bitte små, søte skapninger, mens alvekongen er en skikkelig skummel skikkelse, gjennomskinnelig og enorm.