Person på motorsykkel.

Akira

Velkommen til en ny utgave av The Science of Fiction der vi ser banebrytende Akira i lys av forskning og utforskning av hjerneimplantater gjennom en samtale før filmen.

Hvordan kommer ny teknologi til å påvirke hjernen vår? Allerede i dag brukes hjerneimplantater i økende grad til behandling av Parkinsons sykdom og depresjon, men mange mener det også vil bli forbrukerelektronikk. Flere selskaper jobber for eksempel med hjerneprober som vil kunne gjøre kommunikasjon med elektronikk rundt oss ekstremt mye raskere enn dagens tastetrykk. Disse implantatene kunne også gitt sømløs tilgang til for eksempel matematiske beregninger, statistikk, oversettelse og overvåking av egen helse.

På den andre siden føler mange at det å bryte ned grensesnittet mellom hjerne og elektronikk er en skummel vei å gå, og vil advare mot at slik teknologi blir tilgjengelig. For er det noe vi har lært av tidligere teknologiske kvantesprang, er det at enkelte konsekvenser er umulige å forutsi. Hvis maskiner har direkte tilgang til hjernen vår, kan de potensielt hackes, kjøpes av markedskrefter eller kanskje til og med ta kontroll over oss?

Akira var på sin tid den dyreste animasjonsfilmen noensinne laget, og holder seg som et av de mest refererte verkene i anime til dags dato. Filmen omhandler en gutt med evner til å forme seg selv og materien rundt seg kun ved bruk av tankekraft, på samme måten som hjerneimplantater teoretisk sett kunne gitt oss en «telepatisk» makt over verdenen rundt oss. I tillegg jobber forskerne som har oppdaget gutten så hardt de kan med å gjøre ham til et våpen for det statlige militæret. Vil han trå varsomt i møte med sine voksende krefter, eller vil forsiktighet og skepsis bli overkjørt av higen etter makt?

Samtale før filmen

Før filmen blir det en samtale mellom Gaute Einevoll og Klas Pettersen om nåtiden og fremtiden til hjerneimplantater, kunstig intelligens, bevissthetsstyring og hjerneforbedring.

Gaute Einevoll er professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hans forskningsområde er beregningsorientert nevrovitenskap, det vil si matematisk modellering av hjernen og nervesystemet.

Klas Pettersen er sivilingeniør i fysikk, ph.d. i teoretisk nevrovitenskap og daglig leder for Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), et samarbeidsnettverk mellom flere norske universiteter og andre forskningsmiljøer om kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk.

Teknisk informasjon om filmen Akira
Attributt Verdi
Spilletid 2t 4m (124 minutter)
Produsert Japan 1988
Regi Katsuhiro Ôtomo
Tale Japansk
Tekst Engelsk
Aldersgrense 15 år
Visningsformat DCP
Lyd Dolby SRD
Bildeformat 1.85:1
1.85:1

Forestillinger

  • Torsdag 12.05.2022 18:00 Vega Scene  

    Samtale før filmen mellom Gaute Einevoll og Klas Pettersen. (Vega Scene)

Samarbeids­partnere

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO