A invenção do amor + Areia, lodo e mar

Grytidlig den 25. april 1974 spilte Radio Renascenca den forbudte låten «Grandola, Vila Morena» av Jose Afonso, noe som var det avtalte signalet om at revolusjonen var i gang. I løpet av noen timer var det fascistiske diktaturet veltet med minimal bruk av vold og demokratiet kom til Portugal. Dette ble også slutten på Portugals endeløse kolonikriger, hvor diktaturet hadde forsøkt å tviholde på sine afrikanske kolonier i motsetning til hva resten av verden gjorde på 60- og 70-tallet. 

Markeringen av frigjøringen skjer hvert eneste år, men til 50-års jubileet vil nok feiringen strekke seg langt utenfor Portugals grenser. I samarbeid med Portugals ambassade vil Cinemateket også markere jubileet med et spesialprogram den 22. april. Denne kvelden vil Inês Cordeiro Dias, spesialist på samspillet mellom politikk og film i portugisisk-språklige land og Einar Braathen, som i disse dager ferdigstiller sin film om nellikrevolusjonen, innlede visningen.

A invenção do amor (25min)

Den første filmen vi viser er A invenção do amor (Kjærlighetens oppfinnelse) av António Campos fra 1965. Dette var Campos første fiksjonsfilm, som øyeblikkelig ble sensurert for sin tydelige kritikk av det undertrykkende samfunnet Portugal hadde utviklet seg til. Filmen er basert på et dikt av den forbudte poeten Daniel Filipe fra Cape Verde, hvor kjærligheten blir en metafor for regimemotstand i et samfunn hvor det å elske er forbudt. A invenção do amor er en dystopisk fabel om manipulasjon, angiveri og et regime som griper inn i alle sider ved innbyggernes liv, vakkert filmatisert av Campos som ga oss den fabelaktige dokumentaren A Almadraba Atuneira vi viste tidligere i år.

Areia, lodo e mar (58min)

I dokumentaren Areia, lodo e mar møter vi innbyggerne på øya Culatra som ligger en kort fergetur fra fastlandet ved Algarve-kysten. De 700 innbyggerne lever hovedsakelig av fiske, men i 1977, når denne usedvanlige dokumentaren ble laget, kort tid etter revolusjonen, var de et godt bilde på den optimismen som preget Portugal i de første årene i den nye tid. Samtidig skildrer filmen en genuin usikkerhet overhvilke konsekvenser endringene vil få for deres eget liv og levesett. Areia, lodo e mar er usedvanlig vakkert fotografert av Elso Roque og regissert av Amílcar Lyra. Dette var den eneste lengre filmen han gjorde før han etablerte seg som produsent .

Begge filmene er restaurert av Cinemateca Portuguesa – Museu do Cinema, støttet av Financial Mechanism EEA Grants 2020-2024.

Om innlederne

Einar Braathen er Forsker I ved Oslo Met og var til stede i Portugal under nellikrevolusjonen i 1974. Der filmet han begivenhetene og ferdigstiller i disse dager sin film om de dramatiske hendelsene. Den ferdige dokumentaren vil bli vist på Cinemateket den 30. april under vårt FILMar avslutningsarrangement.

Inês Cordeiro Dias er foreleser i Luso-Afro-Brasil-studeier ved Universitetet i Leeds. I sin forskning ser hun på hvordan politikk og film interagerer i portugisktalende land, med særlig fokus på Portugal, Brasil, Mozambique og Angola. Hun er i ferd med å fullføre en bok om dette temaet, med vekt på 1950-1980-årene.