Mannen med dokumentarhjertet
I januar i år døde den norske filmskaperen Erlend E. Mo, bare 53 år gammel. I oktober og november inviterer vi publikum og bransjekollegaer til en hyllest av en dokumentarist som viste i bilder det som er vanskelig å sette ord på.
Sist endret 29. september 2021
![Erlend E. Mo.](https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=600&s=271e7e770c7f85786bc6fd3072a3e784 600w, https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=800&s=467b1962c30c74e275c527a542f6c1fc 800w, https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1000&s=3d653c434728a1c266178a0a4c1463f1 1000w, https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1200&s=089cf3df81489b76e8093a4664966588 1200w, https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1400&s=4c4e1a8d037e339aff487df27f315bf5 1400w, https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1600&s=1348d87e87aed945ebb47ddca4c06563 1600w, https://cin.imgix.net/images/Erlend-E.Mo.jpg?auto=format%2Ccompress&cs=srgb&fit=clip&fm=jpg&q=90&w=1800&s=498073e355281def1667fead85e3a88a 1800w)
Etter å ha vært innom ungdomsredaksjonene i både NRK og Danmarks Radio på 1990-tallet, markerte Erlend E. Mo seg utover 2000-tallet med sine vare dokumentarfilmer. Alle hans beste filmer – vi viser fem av dem her – handler om følelser og relasjoner. De skildrer utfordringer og urettferdighet, men på en poetisk, respektfull og ikke minst håpefull måte. Erlend og kameraet fulgte sine hovedpersoner med stor kjærlighet, slik at han – og dermed også vi – kom nær dem. I det som skulle bli hans siste film, Reisen til Utopia, kommer vi også tett på Erlend E. Mo selv.
Erlend var en viktig person i det norske dokumentarmiljøet, ikke minst gjennom sitt arbeid på Den norske filmskolen. Samtidig var han basert i Danmark og en respektert filmskaper våre naboer følte at var like mye deres egen. Det er mange som savner ham.
Serien er et samarbeid med regissør/førsteamanuensis Morten Thomte og filmklipper/dramaturg Stefan Sundlöf. Her er deres ord om Erlend:
Rundt 1990 tok Erlend dokumentarfilmutdannelse i Volda i Vest-Norge. Jeg hadde gitt en forelesning for studentene der om «musikk og bilde», men jeg hverken kjente eller ble kjent med noen av dem. En stund senere dukket det en VHS-kassett (datidens medium) i postkassen med et brev: Kjære Morten Thomte. Du kjenner ikke meg, men jeg var på forelesningen din. Jeg har laget en liten film – og den er det ingen som skjønner noe av. Ikke lærerne og ikke mine medstudenter. Men jeg håper, etter å ha hørt deg forelese og sett det du har gjort på tv, at du kanskje kan finne noe positivt i den og gi meg en tilbakemelding. Det var en ganske abstrakt film med musikk av den estiske komponisten Arvo Pärt. Jeg husker jeg tenkte at den nok var sær og litt melankolsk, men jeg så jo at han hadde fortellervilje og talent – og svarte vennlig.
Et par måneder senere dukket det opp en ny film på VHS i postkassen. En ny film med musikk av Arvo Pärt og med samme budskap: Det er ingen her som… Jeg ga igjen oppmuntrende kommentarer. Noen måneder senere var han kommet inn på et halvannet år langt regi/producer-kurs i Oslo som NRK arrangerte og hvor jeg var en av lærerne. – Å, er det deg? Er det du som…? Deretter fulgte et, bokstavelig talt, livslangt vennskap med mange forgreninger. Et vennskap jeg aldri ville vært foruten. Morten Thomte
Som regissör och kollega hade Erlend en alldeles speciell empatisk känslighet, något som inte bara syns i hans filmer utan också präglade den kreativa processen vi hade i klipprummet. Man kastades ofta mellan eufori och förtvivlan och tillbaka till eufori igen. Men där fanns alltid ett stort generöst rum där inga tankar eller idéer var för dumma för att nämnas eller utforskas. Arbetsdagen startades alltid en halvtimme innan utsatt tid, då vi träffades på kafé. Där var det förbjudet att prata jobb. Detta var stunden att prata om allt från livet, filosofi, litteratur och vardagens banaliteter. Helst med dräpande svart humor.
Han hade en nyfikenhet och sårbarhet som var en fantastisk tillgång i hans arbete men som inte alltid är så lätt att bära i själva livet. Erlend brukade säga att en människa aldrig bara är en människa, utan att vi alla består av en stor väv av samband och historier vi skapar tillsammans med de människor vi möter genom livet. I min mening gäller detta i synnerhet för Erlend själv. Genom sina filmer och den person han var berörde han så många människor omkring sig – många fler än jag tror han själv förstod. Stefan Sundlöf
Arrangement 20. oktober
Morten Thomte og Stefan Sundlöf deltar sammen med produsent Lise Lense-Møller i samtalen på åpningsvisningen av Jeg hater ADHD 20. oktober. Moderator er Eirin Gjørv.
Filmene som vises
Finn ut mer om filmene som vises.