Filmstudieark: Stumfilmkonserten

Her får du en introduksjon til stumfilm. Nederst på siden finner du også oppgaver til skoleforestillingen Stumfilmkonserten, som tilbys gjennom Den kulturelle skolesekken.

Hva er stumfilm?

Fra verdens første offisielle kinovisning i 1896 og frem til rundt 1930 var filmen stum. Det betyr at de tidligste filmkameraene kunne gjøre opptak av bilder, men at det ikke var teknisk mulig å ta opp lyd sammen med bildene. Selv om filmene var stumme, var det langt ifra stille når filmene ble vist på kino. Helt fra begynnelsen av var det vanlig å ha pianister eller orkestre som spilte musikk under kinovisningene. Mange av stumfilmene hadde egenkomponert musikk. Noen ganger kunne også musikerne selv improvisere musikk som skulle passe til filmen. Musikkens viktigste oppgaver var å understreke handlingen og å formidle stemning og følelser.

En utfordring med stumfilmene var at publikum ikke visste hva karakterene i filmene sa. Dette løste man ved å ha stemmeskuespillere til å fremføre replikker i kinosalen. Etter hvert fikk også filmene mellomtekster. Tekstene besto gjerne av replikker eller beskrivelser av handling. Noen ganger inneholdt de også sangtekster, så publikum kunne synge med på filmenes musikalske partier.

Forelsket par flørter mens dama maler to hjerter i pil på en vegg.

Buster Keaton og Sibyl Seely i One Week (1920).

De første lydfilmene

Allerede i 1921 greide man å gjengi lyd med høyttalere ved siden av filmlerretet. Men lyden ble tatt opp separat, og var ikke lagret på selve filmen. Verdens første demonstrasjon av såkalt optisk lyd – lyd som «hang fast» i selve filmrullen – skjedde i Stockholm i 1921. Men først i 1927 ble lydfilmen en suksess. Det skjedde med den amerikanske filmen The Jazz Singer. Den første norske lydfilmen het Den store barnedåpen og ble laget i 1931. Mange trodde at lydfilm raskt skulle gå av moten, men slik ble det ikke! I dag kan vi nesten ikke forestille oss hvordan filmer uten lyd er.

Når lydfilmen var innført, var karrierene til mange av stumfilmstjernene forbi. Mange mistet jobben fordi stemmen deres ikke passet til rollen de skulle spille, eller fordi de ikke kunne synge. Dessuten mistet mange musikere som tidligere hadde spilt på kinoene jobbene sine, fordi det ikke lenger var bruk for levende musikk i salen. Fra nå av hørtes en film lik ut uansett hvor den ble spilt i verden.

Lydeffekter og foley-artister

Lydeffekter kan brukes for å forsterke noe som skjer i eller utenfor filmbildet. Effektlyd er kunstig lyd, og skal etterligne hvordan en hendelse eller handling høres ut. Tenk for eksempel på en av verdens aller tidligste stumfilmer, Et tog ankommer stasjonen fra 1895. I filmen ser vi et tog kjøre inn på en perrong og passasjerene som stiger av. For å gjøre kinoopplevelsen mer stemningsfull, kan man for eksempel legge på lyden av fugler, tog, stemmer og fottrinn. Det vi tror vi hører i en film er minst like viktig som det vi faktisk hører.

Et tog ankommer stasjonen, laget av brødrene Lumiere i 1895.

Når lyd spilles inn direkte til de ferdige filmbildene, kaller vi det for foley-lyd. Lydopptakene gjøres av foley-artister, som er en slags «lydskuespillere». Foley-artistene må tilpasse lydene de lager perfekt til det som skjer i filmen. Se for deg en scene der en person går gjennom et rom: Kommer skrittene fra en mann eller en dame? Er personen stor eller liten? Er gulvet i rommet hardt eller mykt? Foley-artistens oppgave er å gjøre lyden så ekte og naturlig som mulig, så publikum ikke tenker over at lyden er lagt på bildene i ettertid.

Foley-lyd ble utviklet av amerikaneren Jack Foley. Han oppdaget at den mest effektive måten å forbedre lyd på i film var ved å lage lydene selv. Kjente eksempler på foley-lyd er knirkende dører, regnvann og fottrinn.

Videoen viser et eksempel på hvordan foley-artister jobber når de lager effektlyd.

Stumfilmstjerner og filmtricks

Skuespillerne som spilte i stumfilmene overdrev gjerne både bevegelser og ansiktsuttrykk. Selv om man ikke hørte stemmene deres i filmene, ble de likevel store filmstjerner. Eksempler på kjente stumfilmstjerner er Charlie Chaplin, Buster Keaton, Mary Pickford, Roscoe «Fatty» Arbuckle og duoen Laurel og Hardy (i Norge kjent som Helan og Halvan). Mange av stjernene utførte halsbrekkende stunt under filmopptakene, og det var ikke uvanlig at man pådro seg skader under innspilling.

I løpet av stumfilmtiden eksperimenterte filmskaperne mye med både teknikk og hva man kunne fortelle med film. De aller første filmene til de franske brødrene Lumière viste gjerne enkle hendelser. Dette var for eksempel et tog som kjørte inn på en stasjon, en gartner som ble sprutet på med en hageslange og arbeidere som forlot en fabrikk. Filmteknikken ble stadig forbedret, og fortellingene ble både lengre og mer avanserte. Filmskaperen George Méliès var blant de første som spesialiserte seg på filmtriks og spesialeffekter. Han laget effekter blant annet ved å filme gjennom et akvarium, og kunne få folk til å dukke opp og forsvinne i filmscener. Den kjente Méliès-klassikeren Reisen til månen fra 1902 regnes som verdens aller første science fiction-film.

Sulten mann spiser en sko med kniv og gaffel.

Slapstick-mesteren Charlie Chaplin i Gullfeber (1925).

Måne med rakett.

Håndkolorert filmrute fra George Méliès berømte film Reisen til månen (1902).

Forskremmet dame med armene fulle av skramlende kasseroller.

Mary Pickford i My Best Girl (1927).

Harold Lloyd henger etter bare viserne i et utendørs veggur, høyt, høyt over de travle storbygatene.

Svimlende stunt fra Harold Lloyds komedie Høyere og høyere (1923).

To menn med hatt og et filmkamera.

Komikerduoen Helan og Halvan.

Om Stumfilmkonserten

På DKS-produksjonen Stumfilmkonserten opplever dere seks kjente stumfilmer, vist med levende musikk og lyd. Stumfilmpianist Kjetil Schjander-Luhr spiller musikken og komponist Kristin Bolstad lager stemningsskapende foley- og effektlyder. Konserten er en filmhistorisk reise der elevene får være med på en ekte kinoforestilling fra filmens barndom. Under kan dere lese kort om filmene, i rekkefølgen de er vist på forestillingen.

The Man with the Rubber Head (Regi: Georges Méliès, 1901)
Filmtriks og trylleri! Georges Méliès var en av de aller første til å utforske filmeffekter og filmtriks. I denne filmen møter du en apoteker som forsøker å forstørre en kopi av sitt eget hode. Méliès laget over 520 stumfilmer i løpet av karrieren sin og utforsket mange av filmtriksene vi fortsatt bruker den dag i dag. Her kan du lese mer om Georges Méliès.

En apoteker blåser opp en kopi av sitt eget hode.

Et tog ankommer stasjonen (Regi: Auguste og Louis Lumière, 1895)
Et tog ankommer stasjonen er blant verdens tidligste filmer, og den finnes i flere ulike versjoner. Da filmen hadde kinopremiere i 1896 var filmmediet nytt og ukjent, og publikum lot seg begeistre stort av det de fikk se på lerretet. Brødrene Lumière sine filmer hadde et dokumentarisk preg og viste hverdagslige hendelser.

Et lokomotiv som kjører inn på en togstasjon.

Tall Timber (Regi: Walt Disney, 1928)
I stumfilmtiden var det flere filmskapere som eksperimenterte med animasjon. De laget oppfinnsomme tegnefilmer og fant opp helt unike filmfigurer. En av disse var Walt Disney, som senere skulle bli verdensberømt for sine mange animerte lydfilmer. Hans populære tegnefilmfigur Oswald the Rabbit ble oppfunnet noen år før Mikke Mus, og han ligner veldig på ham! Oswald hadde kaninhale og lange ører, og i alt laget Disney ni filmer med denne figuren. I Tall Timber reiser Oswald på ekspedisjon i villmarken.

Tegnefilmbilde av en skrekkslagen kanin som står oppå geviret til en sint svømmende elg.

Reisen til månen (Regi: Georges Méliès, 1902)
Verdens første science fiction-film! I tillegg til å interessere seg for filmeffekter og avanserte kulisser, hentet Georges Méliès også inspirasjon fra litteratur, teater og samtiden. I denne oppfinnsomme fremtidsfabelen reiser en gruppe vitenskapsmenn til månen for å gjøre vitenskapelige undersøkelsen. Brått treffer de på romvesener! Underveis blir det både forsvinninger, illusjoner og storslagen scenografi.

Scenografi med skuespillere som sitter inne i planeter på en stjernehimmel.

Laila (Regi: George Schnéevoigt, 1929)
Det romantiske og actionfylte villmarksdramaet Laila regnes som en av de mest vellykkede norske stumfilmene, og den første norske spillefilmen av internasjonal størrelse. Filmen handler om en norsk jente som adopteres av en samisk familie, og som etter hvert havner i en kulturell konflikt. Filmen har flere imponerende actionsekvenser, blant annet «ulvescenen» som du får se på Stumfilmkonserten. Filmen er blant annet spilt inn i Troms, Finnmark og på Geilo og den dramatiske naturen lager en spennende ramme for handlingen.

The Scarecrow (Regi: Buster Keaton og Edward F. Cline, 1920)
The Scarecrow er et klassisk eksempel på en populær type stumfilm, nemlig slapstick-komedie. Filmstjernen Buster Keaton er verdensberømt den dag i dag, og han både regisserte og spilte i filmene sine. Buster kombinerte ofte et alvorlig ansiktsuttrykk og en nedtonet spillestil med et enormt talent for ville og komplekse gags. I denne komedien blir Buster og kameraten hans forelsket i samme pike. Filmen er et glimrende eksempel på bruk av fysisk komedie, og filmstuntene imponerer fremdeles stort!

To menn spiser frokost ved et bord.

Oppgaver til diskusjon

  • Dere så stumfilmene mens to musikere laget musikk og lydeffekter i kinosalen. Kan du gi noen eksempler på hvordan lyden og musikken ble brukt underveis?
  • Velg en scene fra en av filmene. Hva fortalte musikken deg om scenen? (Var det for eksempel forskjell på musikken når noe var trist, morsomt eller skummelt? Ble musikken brukt til å fortelle deg noe spesielt underveis?)
  • Gi eksempler på lydeffekter du hørte i tegnefilmen.
  • Hvordan tror du filmene hadde vært om du kunne høre hva som ble sagt? Tror du filmene ville vært like morsomme?
  • Gjenfortell en scene fra en av filmene som du syns var bra. Prøv å forklare hva som gjorde scenen så bra - både når det gjelder handling, musikk og lyd.
  • Husker du noen filmtriks fra noen av filmene? Hvordan tror du triksene var laget?
  • Hva er en et filmstunt? Gi noen eksempler på filmstunt i filmen The Scarecrow.

Praktiske oppgaver

Å lydlegge en film
Finn en kortfilm eller et utdrag fra en lydfilm. Skru av lyden og øv dere på å lage egen musikk og effekter til filmbildene. Klassen kan eksempelvis dele seg inn i mindre grupper, der hver gruppe enten jobber med hver sin film eller får forskjellige utdrag av samme film. Om dere vil, kan dere gjøre opptak av lydene dere lager. Til slutt presenteres filmen med lydene dere har laget for klassen.

  • Kjente dere igjen noen av lydene som ble laget?
  • Var det noen forskjell på hvilke typer lyder dere hørte? (hva var musikk, lydeffekter, tale, og så videre)
  • Når dere hørte lyden samtidig som bildene, hva tror dere lydene skulle forestille? Og hva brukte dere for å skape lydene? Gi eksempler.

Lydbruk på film
Se et klipp fra en valgfri lydfilm. Om dere vil kan dere vise klippet tre ganger: først uten lyd, deretter uten bilde, tilslutt med både lyd og bilde. Diskuter hvordan dere opplevde de tre versjonene.

Versjon 1 (bilde uten lyd):

  • Hva handlet filmen om? Var det noe som var lett eller vanskelig å forstå uten lyd?

Versjon 2 (lyd uten bilde):

  • Hvilke lyder hørte dere?
  • Prøv å forklare hva fortellingen handlet om basert på lydene dere hørte. Klarte dere å skjønne alt som skjedde underveis når det ble fortalt med bare lyd?

Versjon 3 (lyd og bilde):

  • Hvilke lyder hørte dere? (musikk, effekter, miljølyder som hørte naturlig hjemme i bildene, tale)
  • Hvordan ble lyden og bildene brukt sammen?

Slapstick og stumfilm - lag deres egen stumfilm!
Ta utgangspunkt i et eventyr eller en kjent fortelling. Bruk gjerne mobil, nettbrett eller annet utstyr dere har på skolen for å spille inn og redigere filmen. Husk at dere ikke kan bruke lyd i filmen. Slapstick og overdrivelser kan tydeliggjøre handlingen: Hvordan må skuespillerne spille for at vi skal skjønne hva de sier og gjør? Se gjerne noen filmklipp som inspirasjon. Vis den ferdige filmen for klassen.

  • Hva er typiske slapstick-hendelser?
  • Fant dere noen filmtriks i noen av filmene?
  • Ble det brukt noen spesielle grep for at filmene skulle være enklere å forstå? (Tekstplakater? Dramatisk skuespill? Annet?)

Spillestil og slapstick – mimelek!
Skriv ned ulike handlinger og følelser på lapper og legg de i en boks. La elevene, enkeltvis eller i grupper, trekke en lapp. Nå er det om å gjøre å late som om man er stumfilmskuespiller og mime det som står på lappen uten å bruke lyd. Klassen må gjette hva skuespilleren gjør og om man for eksempel er glad eller trist.