Filmstudieark: Stumfilmkonserten

I dette filmstudiearket får du en introduksjon til stumfilm. I en egen del finner du også oppgaver som tar utgangspunkt i forestillingen "Stumfilmkonserten", som vises i Den kulturelle skolesekken.

Hva er stumfilm?

Fra den første filmvisningen i 1895 og frem til rundt 1930 var filmen stum. Det betyr at de tidligste filmkameraene kunne gjøre opptak av bilder, men at det ikke var teknisk mulig å ta opp lyd sammen med bildene. Selv om filmene var stumme, var det langt ifra stille når filmene ble vist på kino. Helt fra begynnelsen av var det vanlig å ha pianister eller orkestre som spilte musikk under kinovisningene. Mange av stumfilmene hadde egenkomponert musikk. Noen ganger kunne også musikerne selv improvisere musikk som skulle passe til filmen. Musikkens viktigste oppgaver var å understreke handlingen, og å formidle stemning og følelser.

En utfordring med stumfilmene var at publikum ikke visste hva karakterene i filmene sa. Dette løste man ved å ha stemmeskuespillere til å fremføre replikker i kinosalen. Etter hvert fikk også filmene mellomtekster. Tekstene besto gjerne av replikker eller beskrivelse av handling. Noen ganger inneholdt de også sangtekster, så publikum kunne synge med på filmenes musikalske partier.

Buster Keaton lytter ned i løpet på en ladd kanon for å se om den virker.

Buster Keaton i filmen Generalen (1926).

De første lydfilmene

Allerede i 1921 greide man å gjengi lyd med høyttalere ved siden av filmlerretet. Men lyden ble tatt opp separat, og var ikke lagret på selve filmen. Verdens første demonstrasjon av såkalt optisk lyd – lyd som «hang fast» i selve filmrullen – skjedde i Stockholm i 1921. Men først i 1927 ble lydfilmen en suksess. Det skjedde med den amerikanske filmen The Jazz Singer. Den første norske lydfilmen het Den store barnedåpen og ble laget i 1931. Mange trodde at lydfilm raskt skulle gå av moten, men slik ble det ikke! I dag kan vi nesten ikke forestille oss hvordan filmer uten lyd er.

Når lydfilmen var innført, var karrierene til mange av stumfilmstjernene forbi. Mange mistet jobben fordi stemmen deres ikke passet til rollen de skulle spille, eller fordi de ikke kunne synge. Dessuten mistet mange musikere som tidligere hadde spilt på kinoene jobbene sine, fordi det ikke lenger var bruk for levende musikk i salen. Fra nå av hørtes en film lik ut uansett hvor den ble spilt i verden.

Lydeffekter og foley-artister

Lydeffekter kan brukes for å forsterke noe som skjer i eller utenfor filmbildet. Effektlyd er kunstig lyd, og skal etterligne hvordan en hendelse eller handling høres ut. Tenk for eksempel på en av verdens aller tidligste stumfilmer, Et tog ankommer stasjonen fra 1895. I filmen ser vi et tog kjøre inn på en perrong og passasjerene som stiger av. For å gjøre kinoopplevelsen mer stemningsfull, kan man for eksempel legge på lyden av fugler, tog, stemmer og fottrinn. Det vi tror vi hører i en film er minst like viktig som det vi faktisk hører.

Et tog ankommer stasjonen, laget av brødrene Lumiere i 1895.

Når lyd spilles inn direkte til de ferdige filmbildene, kaller vi det for foley-lyd. Lydopptakene gjøres av foley-artister, som er en slags «lydskuespillere». Lydskuespillerne må tilpasse lydene de lager perfekt til det som skjer i filmen. Se for deg en filmscene der en person går gjennom et rom: Kommer skrittene fra en mann eller en dame? Er personen stor eller liten? Er gulvet i rommet hardt eller mykt? Foley-artistens oppgave er å gjøre lyden så ekte og naturlig som mulig, så publikum ikke tenker over at lyden er lagt på bildene i ettertid. Foley-lyd ble utviklet av amerikaneren Jack Foley. Han oppdaget at den mest effektive måten å forbedre lyd på i film var ved å lage lydene selv. Kjente eksempler på foley-lyd er knirkende dører, klær som rasler og fottrinn.

Videoen viser et eksempel på hvordan foley-artister jobber når de lager effektlyd.

Stumfilmstjerner og filmtricks

Skuespillerne som spilte i stumfilmene overdrev gjerne både bevegelser og ansiktsuttrykk. Selv om man aldri hørte stemmene deres i filmene, ble de likevel store filmstjerner. Eksempler på kjente stumfilmstjerner er Charlie Chaplin, Buster Keaton, Mary Pickford, Roscoe «Fatty» Arbuckle og duoen Laurel og Hardy (også kjent som Helan og Halvan). Mange av stjernene utførte halsbrekkende stunt under filmopptakene, og det var ikke uvanlig å pådra seg skader underveis.

I løpet av stumfilmtiden eksperimenterte filmskaperne mye med hva man kunne fortelle med film. De aller første filmene til de franske brødrene Lumière viste gjerne enkle hendelser. Dette var for eksempel et tog som kjørte inn på en stasjon, en gartner som ble sprutet på med en hageslange og arbeidere som forlot en fabrikk. Filmteknikken ble stadig forbedret, og fortellingene ble både lengre og mer avanserte. Filmskaperen George Méliès var blant de første som spesialiserte seg på fortellinger med filmtriks og spesialeffekter. Han laget effekter for eksempel ved å filme gjennom et akvarium, og kunne få folk til å dukke opp og forsvinne i filmscener. Den kjente filmen Reisen til månen fra 1902 regnes som verdens aller første science fiction-film.

Sulten mann spiser en sko med kniv og gaffel.

Hvordan høres det egentlig ut å spise en sko? Charlie Chaplin i Gullfeber (1925).

En romrakett landet på månen. Månen ser ut som et ansikt, og raketten lander rett i øyet på ansiktet.

Håndkolorert filmrute fra George Méliès film Reisen til månen (1902).

Forskremmet dame med armene fulle av skramlende kasseroller.

Mary Pickford i My Best Girl (1927).

Harold Lloyd henger etter bare viserne i et utendørs veggur, høyt, høyt over de travle storbygatene.

Svimlende stunt fra Harold Lloyds komedie Høyere og høyere (1923).

To menn med hatt og et filmkamera.

Helan og Halvan.

Forelsket par flørter mens dama maler to hjerter i pil på en vegg.

Buster Keaton og Sibyl Seely i One Week (1920).

Om Stumfilmkonserten

På DKS-produksjonen Stumfilmkonserten opplever dere fem kjente stumfilmer, vist med levende lyd. Pianist Kjetil Schjander-Luhr spiller musikken og effektmaker Kristin Bolstad lager stemningsskapende lydeffekter. Konserten er en filmhistorisk reise der elevene får være med på en ekte kinoforestilling fra filmens barndom. Under kan dere lese kort om filmene.

Sick Kitten
Verdens første kattefilm? I George Albert Smiths film Sick Kitten fra 1903 følger vi to barn som pleier en syk kattunge.

Et tog ankommer stasjonen
Et tog ankommer stasjonen (1895) er blant verdens tidligste filmer, laget av Auguste og Louis Lumière. Filmene deres hadde et dokumentarisk preg og viste hverdagslige hendelser. Da denne filmen kom var filmmediet nytt og ukjent, og publikum lot seg begeistre av det de fikk se på lerretet.

Roald Amundsens sydpolferd 1910-1912
Filmopptakene som ble gjort på Roald Amundsens ekspedisjon til Sørpolen er en av få filmer som er innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, «Memory of the World». De originale opptakene består blant annet av skipet «Fram» før avreise, innlasting av proviant og reisen over havet, møte med hval og pingvin og hundesleder på isen. Vi viser en kortversjon av filmen, der vi blant annet utforsker hvordan man kan skape realistiske miljølyder.

Reisen til månen
Reisen til månen (1902) er verdens første science fiction-film. Her får vi oppleve George Méliès sin magiske effektfilming. En gruppe vitenskapsmenn reiser til månen, der de gjør vitenskapelige oppdagelser og jages av romvesener. Underveis blir det både forsvinninger og illusjoner, og et riktig så oppfinnsomt lydbilde.

The Scarecrow
The Scarecrow fra 1920 er typisk slapstick-klassiker, signert Buster Keaton. Buster og kameraten blir forelsket i samme pike, og kappløpet om å vinne hjertet hennes er i full sving! Filmen er et glimrende eksempel på bruk av fysisk komedie, og filmstuntene imponerer den dag i dag.

To menn spiser frokost ved et bord.

Kreative kjøkkenløsninger, når Buster Keaton og Joe Roberts spiser frokost i The Scarecrow (1920).

Diskusjonsoppgaver

  • Dere så stumfilmene mens en pianist og en foley-artist laget musikk og effekter til scenene. Hvordan ble musikk og lyd brukt?
  • Velg en scene fra en av filmene. Hva fortalte musikken deg om scenen? (Var det for eksempel forskjell på musikken når noe var trist, morsomt eller skummelt?)
  • Hvilke lydeffekter hørte du?
  • Hvordan tror du filmene hadde vært om du kunne høre hva som ble sagt? Tror du filmene ville vært like morsomme?
  • Gjenfortell en scene fra en av filmene som du syns var artig. Prøv å forklare hva som gjorde scenen så bra - både når det gjelder handling, musikk og lyd.
  • Husker du noen filmtriks fra noen av filmene? Hvordan tror du triksene var laget?

Praktiske oppgaver

Å lydlegge en film
Finn en kortfilm eller et utdrag fra en lydfilm. Skru av lyden og øv dere på å lage egen musikk og effekter til filmbildene. Klassen kan eksempelvis dele seg inn i mindre grupper, der hver gruppe enten jobber med hver sin film eller får forskjellige utdrag av samme film. Om dere vil, kan dere gjøre opptak av lydene dere lager. Til slutt presenteres filmen med lydene dere har laget for klassen.

  • Kjente dere igjen noen av lydene som ble laget?
  • Var det noen forskjell på hvilke typer lyder dere hørte? (hva var musikk, lydeffekter, tale, og så videre)
  • Når dere hørte lyden samtidig som bildene, hva tror dere lydene skulle forestille? Og hva brukte dere for å skape lydene? Gi eksempler.

Lydbruk på film
Se et klipp fra en valgfri lydfilm. Om dere vil kan dere vise klippet tre ganger: først uten lyd, deretter uten bilde, tilslutt med både lyd og bilde. Diskuter hvordan dere opplevde de tre versjonene.

Versjon 1 (bilde uten lyd):

  • Hva handlet filmen om? Var det noe som var lett eller vanskelig å forstå uten lyd?

Versjon 2 (lyd uten bilde):

  • Hvilke lyder hørte dere?
  • Prøv å forklare hva fortellingen handlet om basert på lydene dere hørte. Klarte dere å skjønne alt som skjedde underveis når det ble fortalt med bare lyd?

Versjon 3 (lyd og bilde):

  • Hvilke lyder hørte dere? (musikk, effekter, miljølyder som hørte naturlig hjemme i bildene, tale)
  • Hvordan ble lyden og bildene brukt sammen?

Slapstick og stumfilm - lag deres egen stumfilm!
Ta utgangspunkt i et eventyr eller en kjent fortelling. Bruk gjerne mobil, nettbrett eller annet utstyr dere måtte ha på skolen for å spille inn og redigere filmen. Husk at dere ikke kan bruke lyd i filmen. Slapstick og overdrivelser kan tydeliggjøre handlingen: Hvordan må skuespillerne spille for at vi skal skjønne hva de sier og gjør? Se gjerne noen filmklipp som inspirasjon. Vis den ferdige filmen for klassen.

  • Hva er typiske slapstick-hendelser?
  • Fant dere noen filmtriks i noen av filmene?
  • Ble det brukt noen spesielle grep for at filmene skulle være enklere å forstå (tekstplakater? Dramatisk skuespill? Annet?)

Spillestil og slapstick – mimelek!
Skriv ned ulike handlinger og følelser på lapper og legg de i en boks. La elevene, enkeltvis eller i grupper, trekke en lapp. Nå er det om å gjøre å late som om man er stumfilmskuespiller og mime det som står på lappen uten å bruke lyd. Klassen må gjette hva skuespilleren gjør og om man for eksempel er glad eller trist.