Zazie i metroen

Zazie i metroen er en spinnvill film, preget av en hektisk og sprudlende energi som er både smittende og smått utmattende. Handlingen utspiller seg i løpet av 48 heseblesende timer, og følger den unge Zazie, en storøyd og frekk liten jente som har mistet foreldrene sine og som kommer til Paris med tog for å bo hos onkelen. Hun slynges umiddelbart ut i et virvar av situasjoner og ville opptrinn. Denne filmen er et fyrverkeri av farger og musikk, med en dialog som er både artikulert og infam og full av fornærmelser og fiffige observasjoner, klipperytmen er hektisk, handlingen er episodisk og full av visuelle gimmicks og slapstick-elementer, karakterene er eksentriske og uhemmede, referansene flyr til venstre og høyre og filmen preges av nesten konstant bevegelse.

Zazie i metroen er en lekfull, frekk, direkte, frodig, burlesk, ironisk og frenetisk fresende film som ikke ligner på så mye annet du har sett – selv om det er tydelig at Louis Malle har hentet inspirasjon fra både de klassiske stumfilmkomediene og filmene til Jacques Tati (spesielt Min forunderlige onkel), og her er også flere referanser til nouvelle vague-filmer som kom på samme tid.

Like åpenbart er det at nyere filmer som Den fabelaktige Amélie fra Montmartre og The French Dispatch har hentet masse inspirasjon herfra.

Zazie i metroen er også en film om Paris, full av alle motsetningene og de fantastiske og heslige tingene som en by som Paris rommer. En fest av en film.

Og metroen det refereres i tittelen? Den er stengt på grunn av streik.