Written on the Wind

Written on the Wind er kanskje den beste filmen til Douglas Sirk, regissøren som fremfor alle er kjent for 50-tallets melodrama i amerikansk film. Melodrama er et ofte utskjelt og misforstått begrep, som gjerne blir forbundet med billig såpeopera og hysteriske karakterer. Men det som gjør at Douglas Sirk er så høyt elsket og beundret av både kritikere og regissører som R.W. Fassbinder, Pedro Almodovar, Kathryn Bigelow og Todd Haynes, er at han bruker denne populære filmsjangeren på en subversiv måte, og lager filmer som viser desperasjonen og ensomheten som skjuler seg under overflaten i livene til mennesker som fremstår som vakre og vellykkede. Douglas Sirk viser oss hulheten i ideen om den amerikanske drømmen.

Written on the Wind handler om en familie styrtrike oljemillionærer fra Texas, med to arvinger, sønnen Kyle og datteren Marylee, som driver faren fra vettet med sin utsvevende livsførsel. Kyle er selv-destruktiv og hard på flaska, Marylee er en notorisk nymfoman. Faren har mer tro på Mitch Wayne (Rock Hudson), Kyles beste venn og Marylees ulykkelige forelskelse, som er en langt mer stødig person enn de vinglete søsknene. Men vi øyner et lite håp for Kyle når han gifter seg med Lucy (Lauren Bacall), slutter å drikke og får orden på livet sitt. Men det er som de sier: En tørrlagt alkoholiker er som en tikkende bombe…

Written on the Wind er filmet i ekstremt knæsje farger, tidvis på grensen til kitsch, men ofte med en slags ekspresjonistisk uhygge. Det er en ekstremt lekker film, men også en velpoengtert satire som radbrekker «gode» amerikanske verdier.