The Wind

Victor Sjöström er en av svensk films viktigste pionerer, og hans arbeid foran og bak kamera har vært viktige bidrag til filmhistorien både i nordisk og internasjonal sammenheng. Ingeborg Holm (1913), Terje Vigen (1917) og Körkarlen (1921) er blant hans mest kjente tidlige verk, og alle opplagte repertoarfilmer her på Cinemateket. I 1923 flyttet Sjöström til Hollywood, hvor han regisserte ni spillefilmer, blant dem høydepunkter som He Who Gets Slapped (1924), The Scarlet Letter (1926) og The Wind (1928). I disse filmene inkorporerte han flere av de filmatiske idéene og løsningene han hadde blitt kjent for i Sverige. Ikke minst fikk han natur, geografi og miljø til å fungere som en egen karakter som spiller med eller mot hovedrolleinnehaverne. Dette er en av grunnene til at Sjöström ofte betraktes som en tidlig auteur, og det var nettopp i de filmene hvor han hadde størst kunstnerisk kontroll at han lyktes best.

Tilbake i Sverige ble Sjöström også en ruvende skikkelse i lydfilmen, med blant annet hovedrollen i Ingmar Bergmans Jordbærstedet i 1957.

The Wind er basert på Dorothy Scarboroughs roman om det harde livet på de amerikanske slettene. Vi følger en ung kvinne som må dra fra østkysten til det mer utemmede Texas, hvor hun må hanskes både med lystne menn og den konstante og nådeløse vinden. Den kalde mottakelsen hun får fra sin fetter på ranchen, samt den intense spenningen innad i familien, gjør henne mer og mer ustabil.

Det er flere faktorer som setter The Wind i en særstilling i filmhistorien; det var den siste av MGMs storsatsinger på stumfilm med manus skrevet av anerkjente Frances Marion. Det var den siste stumfilmen til Sjöström, og den siste stumfilmen til en av de største stjernene, Lillian Gish. Så filmen markerer på mange måter slutten på stumfilmens æra i Hollywood. Ferdig innspilt ble filmen dessuten liggende i påvente av en premieredato, og da datoen endelig var klar, kolliderte den på svært uheldig vis ikke bare med en annen film, men med selveste lyd-filmen The Jazz Singer.