Kvinne ved brønn foran hus som brenner.

Speil

Speil er Tarkovskijs poetiske og fragmentariske rekonstruksjon av sin egen barndom.

Speilet representerer Andrej Tarkovskijs barndom, knust i tusen fragmenter av tidens tyngde. Kondensringen fra kaffekruset som langsomt forsvinner. Åkrene utenfor barndomshjemmet som bølger i vinden. Nyhetsfilmen om soldatene som kjemper seg utslitte gjennom sumplandet. Alt setter spor og alt har betydning. Ikke bare for personlighetsutviklingen, men også senere, når fragmentene skal fortolkes og gjøre hendelsene forståelige. Å lage Speil var for Tarkovskij en måte å relatere sine egne minner til større spørsmål, om kjærlighet, om minner, om nostalgi og om svik.

Ikke mange filmer våger å være så mye film som Speil, hvor alle filmspråkets kjente virkemidler er tatt i bruk, i tillegg til at Tarkovskij eksperimenterer med noen nye. Narrativt sett blir filmen så kompleks at den gjerne krever flere gjensyn før alle koder er avlurte. Og det er minnenes ikke-lineære struktur som ligger til grunn for Speils egenartede form, hvor bilder nesten umerkelig smelter sammen til et sammenhengende kart over en barndom. Ikke bare handlinger og begivenheter, men følelser og stemninger, slik at man kan velge om man vil gå inn i den komplekse strukturen og pusle sammen speilet igjen, eller om man bare vil nyte Tarkovskijs unike evne til å forføre med sine poetiske bilder. En sjelden kombinasjon som appellerer til hjertet, intellektet og den estetiske sansen.

Teknisk informasjon om filmen Speil
Attributt Verdi
Spilletid 1t 47m (107 minutter)
Originaltittel Tserkalo
Produsert Sovjetunionen 1974
Regi Andrej Tarkovskij
Medvirkende

Margarita Terechowa, L. Tarkovskaja, Philip Jankovskij, Ignat Danilitsev

Tale Russisk
Tekst Norsk
Aldersgrense 12 år
Visningsformat DCP
Bildeformat 1.37:1
1.37:1

Se mer av