Kvinne utenfor gammelt trehus.

Speil

Speil er Tarkovskijs poetiske og fragmentariske rekonstruksjon av sin egen barndom.

Speilet representerer Andrej Tarkovskijs barndom, knust i tusen fragmenter av tidens tyngde. Kondensringen fra kaffekruset som langsomt forsvinner. Åkrene utenfor barndomshjemmet som bølger i vinden. Nyhetsfilmen om soldatene som kjemper seg utslitte gjennom sumplandet. Alt setter spor og alt har betydning. Ikke bare for personlighetsutviklingen, men også senere, når fragmentene skal fortolkes og gjøre hendelsene forståelige. Å lage Speil var for Tarkovskij en måte å relatere sine egne minner til større spørsmål, om kjærlighet, om minner, om nostalgi og om svik.

Kompleks narrativ struktur

Ikke mange filmer våger å være så mye film som Speil, hvor alle filmspråkets kjente virkemidler er tatt i bruk, i tillegg til at Tarkovskij eksperimenterer med noen nye. Narrativt sett blir filmen så kompleks at den gjerne krever flere gjensyn før alle koder er avlurte. Og det er minnenes ikke-lineære struktur som ligger til grunn for Speils egenartede form, hvor bilder nesten umerkelig smelter sammen til et sammenhengende kart over en barndom. Ikke bare handlinger og begivenheter, men følelser og stemninger, slik at man kan velge om man vil gå inn i den komplekse strukturen og pusle sammen speilet igjen, eller om man bare vil nyte Tarkovskijs unike evne til å forføre med sine poetiske bilder. En sjelden kombinasjon som appellerer både til intellektet og til den estetiske sansen.

Teknisk informasjon om filmen Speil
Attributt Verdi
Spilletid 1t 47m (107 minutter)
Regi Andrej Tarkovskij
Skuespillere

Margarita Terechowa, L. Tarkovskaja, Philip Jankovskij, Ignat Danilitsev

Visningsformat DCP
Aldersgrense 12 år
Språk Russisk
Tekst Engelsk
Land Sovjet
Produsert 1974

Forestillinger

  • Torsdag 01.02.2018 19:00 Tancred  
  • Fredag 02.02.2018 21:00 Tancred  
  • Søndag 04.02.2018 18:30 Tancred  
  • Onsdag 14.02.2018 20:30 Tancred  
  • Søndag 18.02.2018 21:00 Tancred