![Dansescene i sterke farger.](https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=438&q=90&w=600&s=a26f9747b03196d9bb5fef10c6560e75 600w, https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=584&q=90&w=800&s=bbd3aebf2d699caced0152a9477e9f01 800w, https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=730&q=90&w=1000&s=729f0657752a13a4c4f31370bd305bc1 1000w, https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=876&q=90&w=1200&s=94b8be972d8bafaf320be0a88b8390ee 1200w, https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1022&q=90&w=1400&s=9c4e6afa67c78acdc3820a0854344b7a 1400w, https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1168&q=90&w=1600&s=cbac9c11167f7a92b961608559888245 1600w, https://cin.imgix.net/images/Technicolor/Singin-in-the-Rain.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1314&q=90&w=1800&s=5b7b86193d71df2e4b103cf46f94cc6c 1800w)
Singin' in the Rain
En mer oppløftende («I’m laughing at clouds so dark high above») og opplysende (om filmindustriens omlegging fra stumfilm til lydfilm) film skal du lete lenge etter. Per Haddal innleder!
Singin’ in the Rain (1952) er en riktig festforestilling – den kanskje fargesterkeste
og mest sjarmerende musikalen Hollywood har prestert.
Musikal-enheten
hos MGM samlet noen «eviggrønne» sanger fra glemte filmer i førkrigstiden. Og
skapte et tidsbilde av Hollywood da talefilmen mot slutten av 1920-tallet
sendte stumfilmen på skraphaugen. Varitéartistene (Gene Kelly og Donald
O`Connor) gjør karriere, Kelly som stjerne og angivelig kjæreste av
medspilleren Jean Hagen, en dum blondine på det mest parodiske. Han forelsker
seg i en ungjente (Debbie Reynolds) som drømmer som en filmkarriere. Donald
O’Connor gjøgler hyperenergisk ved siden av.
Her åpnes en skattkiste av filmhistoriske episoder, kulørte og muntre anekdoter. De fremføres med smittende og spretten humor, smektende musikk, fantasifull, akrobatisk og virtuos dans i raffinert særklasse. Sammen med elegant utførte sangnumre og selvironisk dialog.
Her må innrømmes en særlig svakhet for sekvensen hvor en frydefull Kelly med paraply fremfører «Singin’ in the Rain» på en nattlig, regnvåt gate i Hollywood. For en utstråling!
I
det hele: Glitrende filmmagi. Stor kunst av den sorten Hollywood på sitt beste
ga verden.
Noe
mer lekent enn denne musikalen kan du knapt oppleve på en filmduk!
Per
Haddal
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 43m (103 minutter) |
Produsert | USA 1952 |
Regi | Stanley Donen & Gene Kelly |
Medvirkende |
Gene Kelly, Donald O’Connor, Debbie Reynolds, Jean Hagen |
Tale | Engelsk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 6 år |
Visningsformat | 35mm |
Lyd | Mono |
Bildeformat |
1.37:1
|
Se mer av