Red River

«Take’em to Missouri, Matt!» John Wayne roper entusiastisk til en ung Montgomery Clift, og alle cowboyene vifter med sine hatter og hyler «Hee-yaah». En klassisk scene fra en klassisk film, fra en regissør som ikke er best kjent for sine westerns, formet som en slags «elve-trilogi» (Red River, Rio Bravo, Rio Lobo). Scenen blir også referert til i Peter Bogdanovichs film The Last Picture Show, som den siste filmen som vises før kinoen legges ned. 

Red River er en av de filmene man kan ta med seg til en øde øy, en film som kan oppfattes som langt mer enn bare en western. Den har på en måte alt hva genren krever, men er samtidig et sterkt relasjonsdrama mellom en eldre og herskende rancheier som skal drive krøtteret sitt nordover for å unngå konkurs, og en yngre adoptert sønn som følger med ham på veien, underlegger seg ham og gjør sitt nødvendige opprør. Det er noe ødipalt over dramaet, samtidig som generasjonskonflikten mellom ung og gammel peker framover mot generasjonsopprøret som skal komme på 50-tallet. I tillegg sies det at manusforfatter Borden Chase bevisst brukte struktur og tematikk fra Mytteriet på Bounty da han skrev Red River.

En milepæl i filmhistorien, ganske enkelt.