Nostalghia

På 1700-tallet ble den usedvanlig begavede russiske musikeren Maximilian Beryózovskij sendt til Italia for å studere musikk og komposisjon. Her bodde han i lengre tid, men ute av stand til å glemme sitt fedreland, og til tross for at han visste hvilken ufrihet som ventet, så valgte han å vende tilbake. Kort tid etter tok han sitt eget liv. Denne komponisten spiller en viktig rolle i Nostalghia og er en nøkkel til å forstå hva Tarkovskij vil med sin film.

Vi møter poeten Gorchakov på sin reise rundt i Italia på leting etter spor av Beryózovskij, og kanskje viktigere, etter en balanse i sin egen tilværelse. Nostalgi er ikke nødvendigvis bare en lengsel etter andre tider og steder, men også etter en tapt harmoni i menneskesinnet.

I en berømt sekvens møter Gorchakov den eksentriske og sky Domenico (Erlend Josephson), en mann som en gang holdt familien sin innesperret i sju år i et forsøk på å beskytte dem mot en verden i forfall, og en mann som regnes som gal. Dominico får Gorchakov til å prøve å gjøre noe som han selv aldri har klart: Å bære et stearinlys mens han går gjennom bassenget i kurbadet Bagno Vignoni i Siena uten at det slukner. Dette skal ikke bare ha en helbredende effekt, det skal redde verden.