Andrej Rubljov er Tarkovskijs legendariske, tre timer lange film i svart-hvitt om ikonmaleren Andrej Rubljov, som i en kunstnerisk krise forlater det trygge klosteret og begir seg ut i middelalderens Russland. Hypnotisk, mangefasettert, visuelt praktfull og fascinerende på så mange og til dels uventede måter, er dette Tarkovskij på sitt mest storlagne. The Guardian kåret i 2010 Andrej Rubljov til tidenes beste arthouse-film, og hevdet at det er en film som bør oppleves mer enn den behøver å forstås; «We’re reminded of what beauty is. It is as close to transcendence as cinema gets.»
Når Rubljov legger ut på sin reise, er det i en tid preget av moralsk og politisk forfall. Rubljov blir vitne til en rekke grusomheter og må kjempe for å beholde sin tro og sin menneskelighet. Filmens syv deler viser viktige episoder i Rubljovs liv, episoder som på forskjellige måter kan ha virket inn på hans utvikling som kunstner. Filmen er på ingen måte strengt biografisk, Tarkovskij har heller tatt utgangspunkt i de overlevende ikoner tilskrevet Andrej Rubljov og vevd historier rundt sentrale tema i ikonene. Slik blir filmen kanskje mye mer autentisk enn en biografi noengang kan bli. Det sentrale temaet i filmen blir kunstnerens ansvar som samfunnets talerør, noe som krever en total ærlighet, og Tarkovskijs problemer med den sovjetiske sensuren sier vel alt om nettopp Tarkovskijs egen ærlighet.
Tarkovskij var en hjemløs overalt, unntatt i kunsten, og blant hans identifikasjonsfigurer er landsbyidioten, som i begynnelsen av Andrej Rubljov har laget en ballong av saueskinn, som kan frigjøre ham fra verdens tyngde og bære ham fritt svevende som en fugl gjennom luften. I en feiende flott, subjektiv kameratur opplever vi hans svevende reise over mennesker og landskap - helt til gassen plutselig begynner å sive ut av ballongen, som så setter kurs rett mot jorden. Fortsatt med subjektivt kamera fryses bildet av gressmarken fast sekundet før vi treffer den, og deretter klipper Tarkovskij til et slow motion-bilde av hester som går over ende - et stadig tilbakevendende symbol på livskraftens, libidoens, opphør i filmene hans. Selv under de mest brutale ytre forhold har mennesker takket være sin fantasi mulighet til å fly og føle seg som ett med kosmos, men prisen for dette vågestykket er at man innhentes og straffes for det, at man mister kraften. Christian Braad Thomsen, «Drømmefilm»
| Attributt | Verdi |
|---|---|
| Spilletid | 3t 1m (181 minutter) |
| Originaltittel | Andrei Rublev |
| Produsert | Sovjetunionen 1966 |
| Regi | Andrej Tarkovskij |
| Medvirkende |
Anatolij Solonitsyn, Ivan Lapikov, Nikolai Burljaev |
| Tale | Russisk |
| Tekst | Norsk |
| Aldersgrense | 12 år |
| Visningsformat | DCP |
| Bildeformat |
2.35:1
2.35:1
|
Relaterte
filmer
Se mer av