Nightmares in a Damaged Brain

Videovoldshysteriet slo inn over den vestlige verden på begynnelsen av 80-tallet og førte til krav om strengere sensur. Utleiere av videofilmer ble anmeldt og idømt saftige bøter, samt i noen tilfeller fengselsstraff for å ha leid ut skrekkfilmer. I tilfellet med kveldens film ble den britiske distributøren idømt vann og brød i over seks måneder for å ha gjort filmen tilgjengelig for utleie i videohyllene på de britiske øyene.

Nightmares in a Damaged Brain er fortellingen om den psykiatriske pasienten George og den eksperimentelle behandlingen han utsettes for, som driver ham inn i en morderisk psykose. Psykiateren hans anser de nye medisinene for å ha en positiv effekt på George og innvilger ham en permisjon. George bruker anledningen til å flykte og begir seg ut på en blodig odyssé samtidig som han herjes av brutale og voldelige minner fra barndommen. På samme tid sliter alenemoren Susan med sin morbide sønn, C.J., som George oppdager mens han gjemmer seg i nabolaget. Snart vender George oppmerksomheten mot Susan og familien i det som skal bli en svært blodig uke!

Regissør Romano Scavolini og fotograf Gianni Fiore hadde begge jobbet som assistenter for Frederico Fellini. Noe som kan merkes i filmens mer surrealistiske scener og sekvenser. Inspirasjonen til filmen er den sanne historien om MKULTRA-prosjektet til CIA, der menneskelige forsøkskaniner ble gitt blant annet LSD - ofte uten å bli fortalt hva de fikk, noe som i flere tilfeller fikk tragiske utfall. Det lave budsjettet, som ble anskaffet gjennom aksjespekulasjon, gjorde at produksjonen filmet på ekte locations, som en reell psykiatrisk klinikk og en høyst operativ strippebule av den heller snuskete sorten. Produksjonen promoterte den legendariske effektmakeren Tom Savini som «Special Effects Director» i større font enn skuespillerne og regissøren på plakaten. Mens i virkeligheten var Savini bare innom en dag som konsulent og kom med noen forslag til forbedringer, samt en liten cameo der Savinis armer er synlige under en av drapsscenene. Opprinnelig skulle Vangelis lage musikken, men etter han vant en Oscar gikk prislappen såpass opp at det ble langt over Scavolinis begrensede midler.

Nightmares in a Damaged Brain er et snuskete og blodig tidsdokument fra en tid da utleiesjappa på hjørnet var et tegn på samfunnets forfall. En film uten skrupler, men ikke uten en nærmest autentisk kvalitet, og særdeles kreativ innenfor sine begrensede rammer.

Som forfilm byr vi på den norske Lake Sunshine 89 av Filip Koren, en kortfilm som i likhet med kveldens hovedrett tar oss med til åttitallet. To venninner er på hyttetur ved Busuvatnet og nyter sommeren. Intetanende om at det vandrer en gal morder i skogbrynet. Lake Sunshine 89 er intens fortelling som ikke kaster bort tiden og som med sin åttitalls nostalgiske nerve er en perfekt start på kvelden!