Nattverdsgjestene

Freud snakket om religionen som en krykke for mennesket, og et hinder for fornuften. I filmen Nattverdsgjestene blottstilles en krykke-tro som er til hinder både for fornuft, sanselighet og følelser. Samtidig møter vi i filmen en Kristus-gestaltning som ikke bare avkler kirkens tro, men også representerer livskraft og håp.

Samtale

Elisabeth Thorsen (f. 1966) er prest ved Oslo domkirke. I sitt virke forsøker hun åpne kirkens dogmer og tradisjoner for forståelser som tar inn over seg vår tids verdensbilde og vitenskapssyn. Hun har publisert en rekke essays om forholdet mellom kritikk og tro. I etterkant av filmen vil Tonya Madsen fra Norsk psykoanalytisk forening samtale med Elisabeth Thorsen om hva slags menneskesyn, gudsbilde og teologi vi kan finne i filmen.

Trilogi

Nattverdsgjestene er den andre filmen i Bergmans trilogi som tar for seg det metafysiske spørsmålet om menneskets plass i Guds univers (de to andre filmene er Som i et speil og Tystnaden). Handlingen utspiller seg på den svenske landsbygda, hvor pastor Thomas Ericsson sliter med en menighet som blir stadig mer glissen. Til slutt er det bare noen få igjen, blant dem en kvinne som er dypt forelsket i pastoren. Hans egen tro er også vaklende, og han har ingen svar å gi fiskeren Jonas Persson (Max von Sydow), som kommer til ham for å snakke om sin frykt for atombomben. Det eneste pastoren kan tilby, er usikkerhet og tvil. For å understreke kulden og håpløsheten har Bergman lagt handlingen til en søndagsaften i november – den kaldeste og tristeste måneden i året.