To jenter på en blomstereng.

Maquia: When the Promised Flower Blooms

Nok en gang lar vi oss overvelde av den rene fortellergleden som anime på sitt beste kan vise frem. Her skapes det nye, eventyrlige verdener, komplett med historie, religioner og mytologier, som man kan fordype seg i, fortape seg i eller bare la seg fortrylle av.

Kommende forestillinger

  • Fredag 04.01.2019 18:00 Kjøp
  • Søndag 06.01.2019 14:00 Kjøp
  • Søndag 20.01.2019 14:00 Kjøp
Se alle forestillinger

Det kanskje beste tegnet på at anime nå har nådd en høy genremessig modningsgrad, er hvordan det personlige uttrykket til de beste regissørene har formet umiddelbart gjenkjennelige filmer, hvor det visuelle og fortellermessig imponerende kombineres med komplekse karakterer og problemstillinger.

Maquia tilhører en rase alvelignende mennesker, iolph, som lever uvanlig lange liv, såpass lange at de har følt trangen til å isolere seg på en øy, langt borte fra resten av verden. Her tilbringer de livene sine i harmoni med naturen og vever tiden (historien/skjebnen) inn i lange, vakre og intrikate stoffer som er svært ettertraktet av kjennere. Allerede fra barnsben av blir de advart mot å ha noe med andre å gjøre, særlig mot å føle noe for dem med et mye kortere livsløp. Menneskene på sin side misunner iolphenes nesten evige ungdom og frykter det som er annerledes, men etter lang tids isolasjon er iolphene blitt nærmest mytiske, glemt av de fleste. Men ikke alle.

I menneskenes verden er magiens tidsalder over, og kun svake spor står igjen fra en fortid hvor fantastiske vesener levde side om side med mennesket. Nå er industrien på fremmarsj, og med den forrykkes balansen både i naturen og i politikken.

I et land hvor det er svært langt mellom de kvinnelige regissørene, er det oppløftende å se med hvilken selvfølgelig autoritet de nå tar plass i regissørstolen og skaper strålende mesterverk, også innen anime. Ofte med en helt annen innfallsvinkel enn deres mannlige kollegaer, noe som blir svært tydelig i Maquia. Her møter vi en ung kvinnelig iolph på søken etter sin egen skjebne, hvor kjærligheten står sentralt, og særlig morsrollen blir problematisk når hun får ansvaret for et menneskebarn. I likhet med Naoko Yamada (A Silent Voice) bruker Okada genren til å ta opp problemstillinger som gir filmene en helt egen tyngde og emosjonell kraft.

Filmen settes opp på alle de norske cinematekene.

Mari Okada

Dette er Mari Okadas debut som regissør, men hun har allerede en lang karriere bak seg som manusforfatter innen anime. Selv om hun har beveget seg i alle retninger innen genren, er det kanskje oppvekstskildringene inspirert av hennes eget hjemsted i Chichibu som huskes best: Anohana: The Flower We Saw That Day (2011), Home Sweet Home (2013) og The Anthem of the Heart (2015).

…this is one of the most beautiful and immersive animated features to receive a release this year. […] But the greatest beauty is in Okada’s script. She translates so perfectly the basic human condition: we are creatures of loss, but we are not solely that. We are instead defined by how we face those inevitable partings in whatever time we have. Richard Whittaker, Austin Chronicle
Teknisk informasjon om filmen Maquia: When the Promised Flower Blooms
Attributt Verdi
Spilletid 1t 55m (115 minutter)
Orginaltittel Sayonara no Asa ni Yakusoku no Hana o Kazarō
Produsert Japan 2018
Regi Mari Okada
Skuespillere

Xanthe Huynh, Miyu Irino, Yoshimasa Hosoya, Manaka Iwami, Hiroaki Hirata

Tale Japansk
Tekst Engelsk
Aldersgrense 9 år
Visningsformat DCP
Lyd 5.1
Bildeformat 1.78:1
1.78:1

Forestillinger

  • Fredag 04.01.2019 18:00 Tancred Kjøp
  • Søndag 06.01.2019 14:00 Lillebil Kjøp
  • Søndag 20.01.2019 14:00 Lillebil Kjøp
  • Lørdag 02.02.2019 15:00 Lillebil Kjøp