Hårda viljor

I 1920 fikk Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur og kort tid etter så flere filmatiseringer av hans bøker dagens lys. Her hjemme kom Markens grøde i 1921 og Pan i 1922, mens i Sverige grep John W. Brunius tak i «Sværmere» (som også ligger til grunn for Telegrafisten fra 1993) og dro til Brønnøysund for å få det rette landskapet. Med profesjonelle skuespillere, og et noe høyere budsjett enn de to norske filmene, er det fullt mulig å argumentere for at dette er den beste av de tre. Brunius hadde allerede jobbet med norske litterære forelegg i Synnöve Solbakken i 1919. Vi finner flere norske skuespillere her også, med Eugen Skjønberg i hovedrollen som Ove Rolandsen. Han er ansatt av fiskelimfabrikkeier Mack (som spilles av Gustav Ranft) og har på fritiden utviklet et bedre produkt enn hva fabrikken produserer. I tillegg har fabrikkeieren en ung, vakker og meget sta datter…