Factotum

Etter tre filmer ville Hamer ut i verden og grep fatt i en av sine favorittforfattere – Charles Bukowski. Gjennom Jim Stark – produsent for blant andre Jim Jarmusch – skaffet han rettigheten til Bukowskis andre roman, Factotum. Factotum betyr en altmuligmann, en person som kan håndtere en mengde forskjellige oppgaver. Og det er nettopp en slik person Bukowski selv ble nødt til å bli, for å kunne dyrke sitt eget forfatterskap. Korte jobbengasjementer ble stadig ofret for å kunne skrive eller leve et fritt og rimelig hedonistisk liv. Samtidig ble disse episodene selve grunnlaget for bøkene hans, hvor hans mesterlige grep om språket parret med en nesten masochistisk selvutlevering og en forunderlig evne til å formidle rennesteinens stolthet, skulle gjøre Bukowski og hans alter ego – Hank Chinaski – til et verdensfenomen.

Resultatet, med kombinasjonen av Hamers underfundige humor og Bukowskis eksesser, er blitt en strålende film, episodisk uten å være kaotisk, leken, men også med en harmdirrende finger rettet mot den moralske overlegenheten Chinaski møter hos arbeidsgiverne og i hjelpeapparatet, ja selv i sin egen familie. Matt Dillon greier seg helt fint, selv om han i utgangspunktet var svært skeptisk til Hamers hang til lange tagninger, men får sterk konkurranse i scenene med Lily Taylor – hun er rett og slett glitrende.