En kvinne er en kvinne

Anna Karina spiller Angela, en stripteasedanser som ønsker seg barn. Emile, som hun bor sammen med, vil ikke gå til sengs med henne, og begrunner det med at han skal delta i sykkelløp påfølgende søndag og ikke vil komme ut av form. Angela går derfor til husvennen Alfred, som med glede hjelper henne.

Godard leker som vanlig med sjangerkonvensjoner, og har rammet handlingen inn i det han kaller en neorealistisk musikal: I sin nød ønsker Angela at hun var Cyd Charisse og at Alfred var Gene Kelly, for innenfor musikalens rammer ville neppe hennes problemer eksistert. Naturligvis kan ikke Angela og Alfred danse som sine forbilder. I deres verden er ikke koreografien og notene fastlagt i så klare former som i musikalen.

Hvis Angelas virkelighet vanskelig lar seg tilpasse prinsippene i en amerikansk musikal, er til gjengjeld hennes filmiske metabevissthet ytterst velutviklet. Angela møter for eksempel Jeanne Moreau og spør henne hvordan det går med Jules og Jim. Slik sender Godard en kjærlig hilsen til François Truffaut – som da var i gang med innspillingen av Jules og Jim – en film som også omhandler et trekantforhold.

En kvinne er en kvinne er en av Godards letteste filmer. Det er en film som bobler av overskudd og lykke, og er kanskje først og fremst en overdådig kjærlighetserklæring til hans kone Anna Karina.