Weekend

I Weekend bruker Godard øksa på alt som kan minne om en lineær filmfortelling. Resultatet er en fragmentarisk, selvreflekterende og radikal film, proppfull av brechtiansk friksjon. Weekend er det man akademisk omtaler som en «åpen tekst». Hvert enkelt virkemiddel og hver enkelt scene er ikke underordnet den narrative fremdriften slik som i en klassisk Hollywood-fortelling. Godard gir ikke publikum svar på alle spørsmålene de måtte sitte med underveis i filmen. Poenget er heller å få folk til å tenke. Tenke og problematisere sin egen rolle som seere.

Weekend har blitt beskrevet som en «kaotisk film om kaos» og som «den mest problematiske filmskaperens mest problematiske film». I den grad det finnes en historie i Weekend, så sirkler denne omkring det borgerlige paret Corinne og Roland Durand, som lever et temmelig kvalmende overfladisk borgerlig liv hvor penger og sex er de eneste vitale verdiene. Filmen åpner med en lengre sekvens hvor Corinne i detalj forteller sin psykolog (og elsker) om en seksuell opplevelse med en kvinne og en mann. «Er dette sant eller bare et mareritt?», spør han etterpå. «Jeg vet ikke» er svaret.

Weekend er en brutal og kompromissløs film. Med sin utilgjengelige form og de drøye iscenesettelsene er den en både et modernistisk spill med filmform og en beinhard apokalyptisk sivilisasjonskritikk.