Bobbys krig

Bobby (Morten Andersen) er 12 år og sønn av en fantasifull, loslitt og alkoholisert jazzmusiker (Roy Bjørnstad) som under den tyske okkupasjonen av Norge sliter med å skaffe livsopphold. Alenefaren flykter med sin sønn inn i stadig mer oppskrudde drømmer og skrøner. Og i bakgrunnen går krigstidens skrinne hverdagsliv sin gang. Mens Bobby får hjelp av en tysk soldat til kanskje å komme seg ut av mollstemningen, krisetiden i familie og hverdag.

Arnljot Bergs lavmælte Bobbys krig ble tatt ut til hovedkonkurransen på Berlin-festivalen 1974. Bergs krigsbilde er nok mest inspirert av den italienske neorealismens særpreg. Den hentet frem alminnelige menneskers liv under de knappeste kår. Også filmatisk. Bittert, men også vakkert og varmt. Filmen gir detaljsterke inntrykk fra den gang, med autentisk og overbevisende preg. Som flyalarmen.

Bergs filmer er glidd litt inn i glemselen. Han var selvlært filmviter, pedagog, programleder for Filmmagasinet i NRK før Pål Bang-Hansen, manusforfatter, regissør og debattant. Høstens diskusjon om hvordan livet var under okkupasjonen gjør Bobbys krig til en aktuell fotnote. Og februars visning av Siste trikk i Filmsalongen er enda en fotnote i okkupasjonens tegn som ser nøyere på jødenes vilkår i Paris 1942. Senere skrev Berg stykket «Rettssaken mot Vidkun Quisling» for Radioteatret.

Dramatisk nok ble Berg i 1976 løslatt etter 447 dager i fransk varetektsfengsel, siktet for å ha bragt sin franske kone av dage. Noen ganger er virkelighet sterkere enn film.

Per Haddal