Blind Chance

Denne filmen om tilfeldighetenes innvirkning på livene våre er blant Kieślowski beste. Vi møter Witek, en ung mann som etter farens død bestemmer seg for å ta en pause i medisinstudiene og dra til Warszawa for å finne ut hva han vil med livet sitt. Han pakker bagen og kjøper en togbillett, men han er seint ute, og toget er allerede på vei ut av stasjonen. Herfra får vi oppleve tre mulige handlingsforløp: I det første rekker han toget med et nødskrik, og kommer seg til Warszawa, hvor han blir medlem av kommunistpartiet. I det andre rekker han ikke toget, og havner i stedet i klammeri med stasjonsbetjenten og må sone en samfunnstjeneste. Det gjør at han kommer i kontakt med Marek og et miljø av opposisjonelle. I den tredje historien rekker han heller ikke toget, men gjenopptar medisinstudiene, gifter seg og får barn. I hver av historiene innleder han forhold til tre ulike kvinner.

Blind Chance er mer enn en narrativ lek med livets muligheter og tilfeldighetenes spill. Kieślowski har laget et fortettet og intenst eksistensielt drama om frihet og tvang, om fellesskap og ensomhet –– om at alle søker hverandre, men til slutt har bare seg selv. «Hva er det eneste jeg kan gi en dødsdømt rett før han skal dø?», sa mor Theresa: «Vissheten om at han ikke er helt alene».

Blind Chance er også en film om livet i et kommunistisk samfunn, preget av ufrihet, overvåkning og systematisk forfølgelse av opposisjonelle. I de tre fortellingene inntar Witek ulike roller i dette samfunnet, og opplever at både valgmuligheter og relasjoner til andre kompliseres på ulike måter avhengig av hvor han står. Alle historiene preges av fraværende og resignerte patriarker, som overlater Witek til seg selv og sine egne valg, som herre over sin egen skjebne, og samtidig et offer for omstendighetene.

Kieślowski spilte inn Blind Chance i 1981, men filmen ble holdt tilbake av myndighetene til 1987, da den ble sluppet i en sensurert versjon. Filmen foreligger nå i en uklippet utgave, der kun en av scenene (hvor Witek blir banket opp av politiet) fortsatt mangler.

Blind Chance er mer dempet og mindre prangende enn de seinere filmene til Kieślowski. Men også her ligger erotikken og intimiteten som en pulsåre i fortellingen, og den nydelige og varsomme musikken til Wojciech Kilar gir filmen en melankolsk klangbunn. Selv om premisset med flere versjoner av samme historie er kopiert flere ganger seinere, i filmer som Løp Lola løp og Sliding Doors, har Kieślowskis film en filosofisk og psykologisk dybde som gjør at den fortsatt føles langt mer vital og relevant enn disse mer banale filmene.