Belphégor

Du trodde kanskje at det å binge en serie var et relativt nytt fenomen? At serier var noe som kom med tv og strømmetjenester? Den gang ei. Serier har røtter tilbake til stumfilmtiden, og de var like populære da som nå. Spesielt i Europa ble det laget flere lange og kunstnerisk innovative serier. Blant de mest kjente stumfilmserieskaperne finner vi franske Louis Feuillade, som skapte Fantomas (fem episoder, 1913), Les vampires (ti episoder, 1915-16) og Judex (12 episoder, 1916). I Tyskland kom Otto Rippert med Homunculus i 1916, mens Fritz Lang laget to to-episoders verk (Dr. Mabuse og Die Nibelungen) på tyvetallet. I USA fikk skuespillerinnen Pearl White tilnavnet «seriedronningen» på 1910-tallet etter at hun spilte hovedrollen i flere serier, der hun utmerket seg med en rekke viltre stunts.

Henri Desfontaines’ Belphégor ble laget mot slutten av stumfilmtiden, men var en stor suksess, og både publikum og kritikere lot seg begeistre. Historien ble skapt av forfatteren Arthur Bernède (som forøvrig skrev Judex sammen med Feuillade), og parallelt med at de ulike episodene ble sluppet på kino, ble boken publisert i føljetonger i avisa Le Petit Parisien. Denne måten å lage film og bok samtidig på ble kalt cinéroman. Flere av scenene i filmen ble forresten spilt inn i lokalene til Le Petit Parisien!

I Louvre-museet i Paris, kommer en mystisk skikkelse til syne en natt. Kort tid etter blir en av museumsvaktene drept.  Snart dukker det opp trusselbrev signert Belphégor og den unge journalisten Jacques Bellegarde bestemmer seg for å undersøke saken nærmere. Han får etter hvert selskap av mesterdetektiven Chantecoq.

Belphégor fikk en tv-remake i 1965, en serie som visstnok skremte vettet av halve Frankrike og var en av inspirasjonskildene til Lars von Triers Riket. 

Vi viser hele serien i en nyrestaurert og digitalisert utgave.