Spionene som kom inn fra filmen

Smokingkledde kvinnebedårere, forføreriske fristerinner eller grå eminenser i trenchcoat? Vi ser nærmere på spionfilmen.

Spionenes hemmelige liv.

Carol Reeds Vår mann i Havana.

Det er en aura av dramatikk og mystikk rundt spionen, som gir en verden de fleste av oss aldri kommer i befatning med en uimotståelig tiltrekningskraft. Etter den kalde krigen ble det hevdet at spionenes æra var over, men virkeligheten sier noe helt annet: Novitsjokattentatet i Storbritannia, IMSI-fangerne som Aftenposten avslørte, Frode Berg-saken, Wikileaks og Snowdens lekkasjer: Ny teknologi og nye metoder, men målet er fortsatt det samme – kunnskap er makt.

Skandaler, dramatiske rettsaker, likvidasjoner og høyteknologisk overvåkning, sovende agenter, honningfeller, infiltratører og dobbelltagenter – så lenge filmen har eksistert, har det blitt gjort utallige forsøk på skildre disse svært så takknemlige temaene.

Noen klassiske spioner blir stadig gjenstand for mer eller mindre fiksjonaliserte gjenfortellinger, mens andre – og kanskje like dramatiske historier – forsvinner i glemselen. Ta for eksempel Juan Pujol García (Garbo the Spy, 2009) eller Richard Sorge (Spy Sorge, 2003 og Hvem var mr. Sorge?, 1960). Navn de færreste kjenner, men historier så utrolige at det nesten ikke er mulig å fange dem på film, og som med sine essensielle bidrag direkte påvirket utfallet av den 2. verdenskrig. Filmens funksjon blir i slike tilfeller noe mer enn ren underholdning, men en visuell påminnelse om vår nære historie – og det er fortsatt mange historier som ikke er fortalt. Ta for eksempel noen av de norske fra den kalde krigen: Dagmar Lahlum, Tor Glad, Arne Treholt, Selmer Nilsen og Asbjørn Sunde. Her er det nok dramatikk, mystikk og uavklarte omstendigheter for en filmskaper å gripe fatt i. Foruten den svært så fantasifulle Kommandør Treholt & Ninjatroppen (2010), er det ingen av disse som har fått sine historier fortalt i fiksjons form. Selv ikke skuespillerinnen Sonja Wigert, som spilte Josefa i Fant (1937), Eli i Eli Sjursdotter (1938) og Veronica i Lån meg din kone (1958), har fått denne æren, og selve omfanget av hennes spionvirksomhet ble ikke offentlig kjent før Säpo i Sverige friga sine arkiver i 2005, 25 år etter hennes død.

Spioner på film kan være så mangt, og det er trygt å anta at jo mer action, jo lengre unna er man virkelighetens motstykker. Her presenterer vi et ørlite utdrag av den store mengden spionfilmer som eksisterer, ni klassikere i genren, og er du uenig i utvalget, er det nok noen som allerede vet det.

Mann med pistol.

Fritz Langs Spione.

Filmplakat.

Jean-Louis Richards Mata Hari - Agent H21.

Avlytting pågår.

Yves Ciampis Hvem var mr. Sorge?

Agenter i møterom.

Tomas Alfredsons Muldvarpen.

Mystisk møte.

Alfred Hitchcocks Notorious.

Skummel filmplakat.

Carol Reeds Den tredje mann.