Sammen med Miranda

Vi setter opp alle spillefilmene til den amerikanske multimediakunstneren Miranda July, inkludert Kajillionaire fra 2020.

Miranda July.

Miranda July vokste opp i Berkeley, California. Hun hadde en storebror som laget dukkehus til henne og snekret forseggjorte trehytter, arenaer som på mange måter ble første kapittel i karrieren hennes som konseptuell forteller og iscenesetter.

Etter å ha droppet ut av videregående og flyttet til Portland, ble hun en del av riot girrrl-bevegelsen. Det var her hun begynte med performance, ofte på små punk-klubber. Det var ikke alltid hun ble tatt godt imot av det musikkhungrige publikummet, men motstand var og er en kime til kreativitet for July. Hvis hun sto alene på scenen og kjente at folk i salen avviste henne, benyttet hun muligheten til å studere den negative dynamikken i situasjonen. Denne evnen til å analysere øyeblikket og viljen til å forholde seg til publikum og helst også interagere med dem, går som en rød tråd gjennom kunstnerskapet hennes.

Multimedia

Miranda July begrenser seg ikke til ett medium. I tillegg til performance og film, har hun utgitt flere bøker, hatt utstillinger med blant annet interaktive skulpturer og flere nettbaserte prosjekter. Ett av dem var Learning to Love You More, der July og Harrell Fletcher inviterte folk til å utføre ulike oppdrag, som de så skulle dokumentere. July og Fletcher delte ut 70 oppdrag, slik som:

  • 6. Make a poster of shadows
  • 47. Re-enact a scene from a movie that made someone else cry
  • 68. Feel the news

Prosjektet strakte seg over syv år og resulterte i en rekke arbeid som er tilgjengelig via nettsiden (learningtoloveyoumore.com), men som også har blitt utstilt forskjellige steder.

Kommunikasjon, eller også mangelen på det, og forbindelseslinjer mellom mennesker er et hovedtema i nesten alt July har laget. Prosjektet Somebody, som ble finansiert av italienske Miu Miu, var en kortfilm, men også en app, hvor July introduserte en løsning der andre sier for deg det du selv ikke tør å si, til dem du ikke tør å si det til.

Å høre til noe

Spillefilmene, fra den mer underfundige debuten Me and You and Everyone We Know til det hakket særere samlivsdramaet The Future og den absurde komedien Kajillionaire om en dysfunksjonell familie, er alle studier av sosiale relasjoner. I filmene så vel som bøkene tar July gjerne utgangspunkt i hverdagslige, banale situasjoner og settinger, og introduserer en utfordring, gjerne noe pinlig, ubehagelig eller sosialt uakseptabelt. Karakterene hennes er ofte feilbarlige og sosialt klønete. Men om de er aldri så rare, iblant til og med bisarre eller perverse, berører historiene ved å skildre noe menneskelig, som lengsel etter tilhørighet.

I’m always hoping the strangeness is familiar.

Forbindelseslinjer og tilhørighet var også utgangpunktet for et prosjekt helt i starten av karrieren, da hun etablerte et distribusjonsselskap som sendte pakker med kortfilmer laget av kvinnelige filmskapere, for slik å bygge et fellesskap mellom kvinnelige kunstnere og samtidig bøte på ensomheten hun selv følte på denne tiden. Romanen The First Bad Man handler om en manisk kvinne som lever veldig isolert og de livsomveltende hendelsene som skjer når hun ufrivillig får en samboer.

Gang på gang og på nye kreative måter reflekterer July over hvor vanskelig det er å forstå hverandre, men samtidig insisterer hun alltid på at dialog og fellesskap er mulig, så lenge mennesker får møtes, i virkeligheten eller virtuelt.

Miranda July i performancen The Swan Tool.

Performancen The Swan Tool.

Kvinne som holder rundt mann.

Me and You and Everyone We Know.

Rom med banner.

Learning To Love You More.

Skulpturer på utstilling.

Eleven Heavy Things, MOCA, Los Angeles.

To personer deler en sofa ved et vindu.

The Future.

To personer står rygg mot rygg med hver sin mobiltelefon.

Filmen og appen Somebody.

Kajillionaire-plakat.

Kajillionaire.