Vaktpostene

«Jeg var opptatt av hvordan lyset kunne se mer realistisk ut enn vi var vant til i norske filmer,» sier filmfotograf Odd Geir Sæther om sitt første samarbeid med Arne Skouen. Sæther var «en spirrevipp på 24 år», som han uttrykker det selv i dokumentaren Filmfotograf Odd Geir Sæther, og han måtte kjempe for å bli respektert av de eldre og mer rutinerte filmarbeiderne på Norsk Film A/S. Resultatet, med det bløtere og mer naturlige lyset, ble veldig bra.

«Hva slags farge er det på drømmene?» spør 14 år gamle Bene. Hun er et av barna på behandlingshjemmet «Lia». På toget møter hun den unge rekrutten Arild, som føler det som sin plikt å hjelpe de vanskeligstilte barna, og han blir værende ved hjemmet. Dette gjør at han siden blir stilt for retten for å ha uteblitt fra tjeneste. Skouen porsjonerer sin systemkritikk ut på intelligent vis; filmen veksler mellom scenene i rettsalen og flashbacks fra tiden ved barnehjemmet. Den tragiske historien rulles opp og får samtidig sin kommentar.

Vi møter Skouens datter Synne «i den vanskelige rollen som piken Bene med de dystre og mørke irrganger i sinnet,» som Aftenposten formulerte det. «Bevisst eller intuitivt har hun fornemmet Benes innerste vesen og avspeiler det i sine meget uttrykksfulle øyne.»