Sult

Hvordan forvandle Knut Hamsuns sublime romanunivers til kamerafortelling med klasse? Mange har forsøkt, få lykkes. Best er nok dansken Henning Carlsens Sult fra 1966, som var på nippet til å vinne Gullpalmen i Cannes, men ga den sitrende forfatteren (Per Oscarsson) prisen som beste skuespiller.

Filmsalongen feirer Lars Saabye Christensen, noen måneder etter at vår mest filmatiske og produktive forfatter fylte 70 år.

Tekstene hans er visuelle, lettflytende, fantasifrodige, med underfundig humor, behersket ironi. Og mørke undertoner. De utspiller seg i Oslo, i strøkene Frogner, Fagerborg og Skillebekk.

Saabye har inspirert en serie med filmskapere. Han har dessuten selv omformet sine fortellinger for kamera. Og skrevet originalmanus. To Amandaer er det blitt, ikke minst Amandakomiteens ærespris i 2018.

Hva kan skje i spenningsfeltet mellom film og litteratur av gleder og skuffelser, med for eksempel Herman, Ti kniver i hjertet, The Middle Man? Men også med manusene etter Hamsun til Landstrykere og Telegrafisten?

Hvorfor har Saabye valgt å vise Sult som en film som har betydd mye for ham? Kanskje fordi Sult er en Oslo-roman. Opptakene ble dels gjort i slumområdet Vaterland før bydelen ble revet. Sult omhandler forfatterrollen. Og beveger seg i det ubevisste sjeleliv. Hallusinatorisk. Rystende. Genial litteratur blir film av klasse. Eksempelvis.

Møt frem til en litterær filmaften av de sjeldne!

Per Haddal