Soleil ô

Soleil ô forteller om en ung mauritansk mann i 60-tallets Paris, som sliter med å finne arbeid og husvære. Utdannelsen hans viser seg å være irrelevant og han blir møtt med utnyttelse, ukvemsord og fordommer.

Soleil ô syder av en nødvendighet etter å bli laget. Hondo baserte seg på personlig observasjon i sin skildring av hvordan afrikanske menn i arbeidsmigrasjon til Frankrike måtte tilpasse seg et system av hvitt overherredømme, tilsvarende den ny-kolonialismen Franz Fanon tidlig i samme tiår observerte ville etterfølge europeisk okkupasjon av land på det afrikanske kontinentet.

Med Hondo benytter ikke realistisk narrativ og slår an tonen i en slags animert forfilm. Gjennom klipp, Hondos egen kommentarstemme og et aktivt søkende kamera får en eksperimenterende effekt av å løse opp skillet mellom fiksjon, det dokumentaristiske og essay-formatet.

Med Hondo kom til Frankrike i 1959, for så å overleve fra inntekter fra en rekke strøjobber. På 60-tallet begynte han som statist i og dubber av tv- og film-innspillinger, for senere å få filmfoto-oppdrag. Da han i 1965 begynte innspillingen av Soleil ô, var det som et fullstendig selvfinansiert prosjekt som det tok fire år å gjøre ferdig. I 1970 ble filmen vist i Cannes og på Locarnofestivalen, hvor den vant prisen for beste film.

Vi viser Soleil ô i en restaurert utgave fra Cineteca di Bologna. Filmen inngår i World Cinema Foundations verdensarvserie og er å regne som en klassiker innen afrikansk filmarv.

Om restaureringen

Filmen er restaurert av Cineteca di Bologna ved L’Immagine Ritrovata-laboratoriet i samarbeid med Med Hondo. Restaureringen ble støttet av Hobson/Lucas Family Foundation og The Film Foundation’s World Cinema Project.