Skrift i sne

Pål Bang-Hansen var allerede på innsiden av filmbransjen da han spillefilmdebuterte med Skrift i sne. Med en solid regiutdanning ved Centro Sperimentale di Cinematografia i Roma og flere større roller i norsk film, ble regidebuten både stilsikker og selvstendig. 

Filmens manus var skrevet av Odd Bang-Hansen, regissørens far, og resultatet ble en film som fikk god mottakelse i pressen. Sven Krohn i Aftenposten trakk spesielt fram hans «lynskarpe iakttagelser, ordknapt og riktig meddelt oss i presise bilder og fine skuespillerprestasjoner». Senere skulle Pål Bang-Hansen gi oss fem sterke filmer til, blant annet den folkekjære komedien Norske byggeklosser, før han med Kronprinsen i 1979 og NRK-produksjonen Spøkelsesbussen (1981, skrevet av Bing og Bringsværd) forlot regissøryrket og ble filmjournalist i NRK på heltid. Fra 1967 til 1993 ledet han programmet Filmmagasinet og ble derigjennom hele Norges formidler av filmkunnskap.

I Skrift i sne møter vi en israelske forfatter og tidligere soldat (Margit Carlquist fra Sommernattens leende), som kommer til Oslo for å tale sitt lands sak i Universitetets Aula. På en pressekonferanse får hun kontakt med en en sjarmerende journalist og kulturskribent (ikke ukjente Jack Fjellstad fra Ni liv), som med sin store kunnskap om Munch er den rette til å bli hennes guide i kunstnerens fotspor. I journalistens hvite Triumph blir dette tre dagers besøket en reise i og rundt et sommervarmt Oslo, som utvikler seg fra en lett flørt til en mer alvorlig kjærlighetshistorie. Litt komplisert når journalisten er gift og har en kone som er konsulent i det forlaget som skal gi ut forfatterinnens bok.

Her ser vi en regissør som er godt orientert om hva som skjer i europeisk film, og som med stødig hånd leverer en vakker film med alvorlige undertoner. Godt hjulpet av en Egil Monn-Iversen bitt av jazz-basillen.