To personer som ligger på bakken.

Sången om den eldröda blomman

Lillebil Ibsen i en av den nordiske stumfilm-æraens høydepunkter.

Dette var den aller første filmatiseringen av Johannes Linnankoskis høyt elskede bestselger fra 1905, en roman hvor tema som skyld, tilgivelse og selvinnsikt blandes med en lyrisk beskrivelse av kjærlighetens kår på den finske landsbygda rundt slutten av 1800-tallet. Det var en forfatter og en roman finskfødte Mauritz Stiller nok kjente godt til fra sine ungdoms år og i Stillers hender bevares det lyriske elementet. Det er imponerende å se hvordan han gir skuespillerne plass. Tekstplakater brukes kun sparsomt, og da gjerne med en strofe fra en sang, et dikt eller en tekstpassasje fra boka. Dermed blir pausene, blikkene og de små gestene tillagt større betydning en det som blir sagt – som ofte ikke blir tekstet. Kun det absolutt vesentlige får vi ta del i.

Livet for Olof er en ren lek. Som enearving til egnens største gård har han ingen bekymringer og flørter med den ene etter den andre av tjenestepikene. Først når han blir tatt på fersken av foreldrene innser han alvoret for dem han involverer seg med og forsøker å ta ansvar, med katastrofalt resultat for både seg selv og tjenestepiken. Nå starter Olofs odyssé, som rastløs vandringsmann skal han nå lære alt om livets realiteter, gjennom både heltedåder og mørke dager. Imponerende er scenene fra livet som tømmerfløter og spesielt der han beseirer Kohiseva-fossen stående på en tømmerstokk, et vågestykke ingen hadde kommet levende fra før.

Stillers Sången om den eldrøda blomman regnes av mange som den aller beste filmatiseringen av boka, og det er lett å være enig i det. Hovedparten av filmen er fotografert langt borte fra studio, ute i den svenske sommeren, hvor lyset og selve naturen spiller en vesentlig rolle. At rollene er besatt av det ypperste tiden kunne by på gjør også sitt, ikke minst Edith Erastoff (Victor Sjøstöms kone) som den ildrøde blomsten, Lars Hanson som Olof og vår egen Lillebil Ibsen (den gang Christensen) som tjenestepiken Olof kurtiserer når han blir tatt av foreldrene. Dette er også den eneste svenske stumfilmen hvor partituret for musikken er bevart og på denne nyrestaurerte versjonen får vi høre originalmusikken bearbeidet av Jani Kyllönen og Jaakko Kuusisto, fremført av Gävle symfoniorkester.

Han [Stiller] har här nått en koncentration, en konstnärlig knapphet i uttrycksmedlen som aldrig förr, han har gjutit en stämning, en glans och en bravur i scenerna, och över de starkaste av dessa finns det en fläkt av det stora äventyret som nästan förtar en andan. Dagens Nyheter, 1919
Teknisk informasjon om filmen Sången om den eldröda blomman
Attributt Verdi
Spilletid 1t 41m (101 minutter)
Produsert Sverige 1919
Regi Mauritz Stiller
Skuespillere

Lars Hanson, Greta Almroth, Lillebil Christensen, Louise Fahlman, Axel Hultman, Hjalmar Peters, Edith Erastoff

Tale Stum med musikk
Tekst Svenske mellomtekster
Aldersgrense 9 år
Visningsformat DCP
Bildeformat 1.33:1
1.33:1

Se mer av