Runaway Train

Dystert godstog mister lokomotivfører og bremser i Alaskas ødemark. Ombord er to livstidsfanger på rå flukt – det bærer utfor på en ustoppelig og nervevrengende ferd. I villere og villere tempo.

Andrej Kontsjalovskij var den mer adspredte kompanjong til russernes filmgeni Andrej Tarkovskij. I sitt datidige amerikanske eksil (1986) viser han suveren omgang med det mest spesialiserte uttrykket på Hollywood-kanter: Ekstrem actionfilm med mange overtoner, fortellingsteknisk mesterskap og og det kunstnerisk raffinerte. Dessuten tilsetter han denne mørke og muskuløse fabelen overtoner annetstedsfra, til stadig glede for glupske actiondyrkere og – samtidig – yndere av utsøkt filmkunst.

Japanernes daværende film-Shakespeare Akira Kurosawa, et forbilde for Hollywoods største i en periode, har levert manus. Straffangen Jon Voight er sminket som en samurai. Ser nesten ut som Kurosawas gjengangerhelt Toshiro Mifune.

Dynamikken overflys av russisk ettertenksomhet og en nesten shakespearsk sans for maktspillet, nesten som i britens Richard 3. Hvem eller hva skal man stole på når det kommer til det ytterste? Og det gjør det her. Dilemmaet så å si maktkolliderer i hujende fart, for de to rivaliserende fangene.

Runaway Train sporer ikke av, tempoet slakkes aldri, kamera-arbeidet er ulastelig, og adrenalinet flyter fritt hos tilskueren også. Sluttbildene er fenomenale!

Pluss: Her gis rikelig med rom og fart for ettertanken og refleksjonen.

Et kunstnerisk triumftog til å henrykkes av. Uten forsinkelser.

Per Haddal