Pulp Fiction er en av de viktigste amerikanske filmene på 90-tallet og en storøyd postmodernistisk lek med genrekonvensjoner; en overraskende underholdende og uforutsigbar filmatisk in-joke for dem som vokste opp med populærkultur på 70- og 80-tallet. Referansene inkluderer det lave og det høye, og Tarantino er like entusiastisk overfor Bruce Lee som Jean-Luc Godard.
Vi viser filmen i en original 35mm-kopi fra 1994. Kopien har noen striper og litt slitasje, men ser og høres ellers bra ut. Dette er selvsagt måten Tarantino selv vil at du skal se hans store mesterverk.
One of the things I love most about film-making is that you can make a left turn in the narrative and suddenly you’re in a whole new movie. A comedy can turn into a nightmare in one scene and the audience are going, `Holy shit, man, what’s happenin’?’ Quentin Tarantino
I guess the two jumping-off points were spaghetti westerns and blaxploitation movies. That’s why I have all that surf music in the score. To me surf music always sounds like Morricone. That pretty much describes Pulp Fiction: it’s a rock’n’roll spaghetti western. Quentin Tarantino
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 2t 34m (154 minutter) |
Produsert | USA 1994 |
Regi | Quentin Tarantino |
Medvirkende |
John Travolta, Samuel L. Jackson, Uma Thurman, Bruce Willis, Harvey Keitel |
Tale | Engelsk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 18 år |
Visningsformat | 35mm |
Forestillinger
Se mer av