Gutt bak gjerde.

På vei mot livet

En av de mest ikoniske nouvelle vague-filmene fyller 60 år i år.

Truffauts På vei mot livet var en av filmene som markerte starten på den franske bølgen. I motsetning til regissør-kolleger som Godard og Resnais, som i langt større grad eksperimenterte med filmmediet, er Truffaut opptatt av det menneskelige, og viser en sjelden følsomhet og presisjon i karaktertegning og miljøskildring. Truffaut framstiller 13-åringen Antoine Doinels prøvelser med selvbiografisk ømhet.

Til tross for filmens på alle måter alvorlige tema, er tonen lett og stilen lekende. Truffaut dveler ikke unødig ved sine høyst sannsynlig bitre barndomsminner, men framstiller en vanskelig og hard oppvekst i all sin mangefasetterte, subjektive realisme. De mørke sidene er skildret med humor, de lyse med vemod. Antoine Doinel (Jean-Pierre Leaud) er en anti-helt á la Chaplins landstryker, og som Ingemar i den ikke ulike Mitt liv som hund, vet vi at Antoine nok vil klare seg riktig så bra til slutt.

Det er noe med det. At de filmene en ser som gjør størst inntrykk, de ser en seint i barndommen og som ung voksen. De filmene, de scenene, de bildene har sveisa seg fast og blitt ett av instrumentene en måler verden med. I et miljø der følelser ikke vises, viser filmene dem for oss. Hele familien kan sitte foran TV´n helt tause en søndag ettermiddag, og se det utspille seg på skjermen som ingen av oss snakker om. Når jeg tenker tilbake på de åra, er det vanskelig å skjelne den stua og de følelsene fra hverandre, som om vi virkelig satt rundt bordet og snakka om alt. Men det gjorde vi ikke. Vi så det på film. Jeg veit ikke hva vi skulle gjort uten. På vei mot livet så jeg den gangen. På TV. Om det var med svenske undertekster eller norske, det husker jeg ikke, sannsynligvis var det svenske, men jeg husker at vi likte den filmen godt. Faren min sa ingenting, men mora mi likte den, og den broren min som var voksen nok, han likte den. Og jeg likte den, men den gjorde meg urolig, for jeg tenkte at Antoines skjebne kunne bli min. Det kunne den ikke, men jeg innbilte meg det. Så glemte jeg den, og så den ikke før på åttitallet, på TV, og da virka den enda sterkere, så sterkt at jeg måtte ha et bilde fra den på forsida av den første boka mi. Det nest siste øyeblikket, rett før han ser opp i kameraet, og bildet fryses. Per Petterson, da han valgte filmen til Cinematekets sommerprogram i 2008.
One of the most intensely touching stories ever made about a young adolescent. Roger Ebert
Teknisk informasjon om filmen På vei mot livet
Attributt Verdi
Spilletid 1t 39m (99 minutter)
Originaltittel Les quatre cents coups
Produsert Frankrike 1959
Regi Francois Truffaut
Skuespillere

Jean-Pierre Leaud, Albert Rémy , Patrick Offray, Guy Decomble

Tale Fransk
Tekst Norsk
Aldersgrense 15 år
Visningsformat 35mm

Forestillinger

  • Onsdag 11.09.2019 20:30 Tancred  
  • Fredag 13.09.2019 18:30 Lillebil  
  • Onsdag 18.09.2019 18:00 Lillebil