Nytelsens indre sirkel

Tsjekkiske Milos Forman har beskrevet de originale og bisarre filmene til sin landsmann Jan Svankmajer som et slags krysningspunkt mellom Disney og Buñuel, en blanding av vital animasjon og mørk surrealisme. De tre spillefilmene Alice (1988), Faust (1994) og Nytelsens indre sirkel, samt en lang rekke kortfilmer, har gjort den 89 år gamle filmskaperen til en av animasjonsfilmens store mestere. 

Svankmajers mørke, vittige og makabre filmer baserer seg på en blanding av dukker, «live action» og «stop motion». Nytelsens indre sirkel byr på færre animasjonssekvenser enn de andre filmene hans, men er likevel surrealistisk så det holder. Svankmajer har kalt filmen «den første helerotiske filmen uten samleie». Filmen er en dialogløs reise i et landskap av psykoseksuelle fantasier, der hovedpersonene bedriver kreative fetisjistiske enkeltmannsprestasjoner som ville fått de Sade, Freud, Max Ernst og Buñuel til å heve øyenbrynene. 

På hver sin kant forbereder nemlig seks mennesker en søndag som skal stå i perversitetens tegn, og i sentrum for nytelsen står såpass «usexy» gjenstander som et kyllinghode i pappmasjé, levende karper og et tv-apparat.  I Svankmajers univers har det moderne menneskets ensomhet ført til stadig mer kompliserte erstatninger for mellommenneskelig kontakt.