Natten

Michelangelo Antonionis Natten utgjør sammen med L’avventura og Feber en trilogi om menneskelig ensomhet og fremmedgjøring i det moderne samfunnet, tema som er like aktuelle i dag som de var for over 60 år siden.

Giovanni (Marcello Mastroianni) er suksessrik forfatter. Han bor sammen med sin vakre kone Lydia (Jeanne Moreau) i Milanos fasjonable strøk. Etter et sykehusbesøk hos en døende venn, blir Lydia forbannet på sin mann hvorpå de to drar hver sin vei.

Senere samme dag, når ekteparet skal delta på et selskap i forbindelse med Giovannis siste boklansering, er de ennå ikke på talefot med hverandre. Etter en stund forlater Lydia Giovanni på festen og vandrer gatelangs i Milano.

Giovanni og Lydia har vært gift i ti år, men ekteskapet har langsomt gått i oppløsning. Lydia kjeder seg på grunn av sin éndimensjonale mann. Forholdet blir heller ikke bedre av mangelen på kommunikasjon mellom de to. Dette stiller Lydia i forlegenhet, noe hun selv er klar over. Haken er altså ikke å identifisere problemet, men for Lydia er dette en virkelighet hun ikke vet hvordan hun kan komme ut av.

Det er flere festscener i filmen, men selskapelighetene og de flotte omgivelsene til tross, grunnstemningen i Natten er dyster, og ambivalensen som oppstår er talende for filmens tematikk. På utsiden ser alt tilsynelatende perfekt ut, men på baksiden skjuler tomheten seg.

Merk deg for øvrig Monica Vitti i rollen som millionærdatteren Valentina. Vitti ble re gnet som dronningen av italiensk film på 60-tallet, på grunn av sin arresterende utstråling og sterke rolleprestasjoner, ikke minst i Antonionis filmer. Hun døde nylig i en alder av 90 år.