Metropolis

Fritz Langs Metropolis skildrer den futuristiske storbyen i en dystopisk og umenneskelig framtidsvisjon. Den rasende teknologiske utviklingen i kjølvannet av første verdenskrig kunne gi fryktblandet fryd. I Paris var Thorvald Hellesen fascinert av den moderne storbyen. Han framstilte den få år tidligere som en maskin og proklamerte sammen med Fernand Léger: «Dynamit, dynamit er det vi vil.» Hellesens bylandskap er fylt av roterende drivaksler, spinnende hjul, vibrerende samlebånd og bygninger som skyter opp av bakken, men de er også ugjennomtrengelige og mennesketomme, og blir beskrevet av en samtidig kritiker som châtelets phosphorescents – fosforiserende borger.

I Metropolis forsøker diktatoren Fredersen å hisse opp arbeiderne til revolusjon og selvutslettelse ved hjelp av den gale vitenskapsmannen Rotwang, som gjerne vil bytte dem ut med roboter. Rotwang kidnapper arbeidernes lederskikkelse Maria og erstatter henne med en identisk utseende robot som skaper splittelse blant arbeiderne under jorden. Men Fredersens sønn er blitt forelsket i Maria og begir seg ned i det underjordiske Metropolis for å finne henne.

Manus til filmen ble skrevet av Thea von Harbou sammen med Lang. I ettertid tok han avstand fra filmen, noe som kan ha hatt sammenheng med at Goebbels og Hitler elsket den. Von Harbou gikk senere i nazistenes tjeneste og ble skilt fra Lang, som flyktet til USA i 1934.

Den opprinnelige versjonen skal ha vært tre og en halv time, men filmen ble senere alltid vist i utallige sterkt forkortede utgaver. En kopi funnet i Argentina i 2008 inneholdt antatt tapte scener og gjorde denne restaureringen fra 2010 til den mest komplette utgaven siden filmens premiere.